UT PÅ TUR

25. JANUAR

For en nydelig vinterdag, sol og blå himmel, og passe temperatur. Frøya, Totto og jeg var en tur på Ringbanen sammen med Linda og Charlie. Her fikk de firebente utfolde seg i det fri, noe de virkelig satte pris på. Selv dette skinnmagre tynne pinne-dyret av en whippet koser seg på denne årstiden. De er slett ingen «pingler» selv om utseende skulle tilsi noe annet. Vi var litt engstelige for at han skulle fryse ballene av seg, de var rimelige rosa, men det så ikke ut til å plage ham noe i det hele tatt.

Igjen har vi hatt noen flotte turer

21. JANUAR

I går var vi på ny tur med Charlotte og gjengen hennes. Alle åtte på fire bein koste seg masse sammen, det var bare løping og lek i snøen.

I dag, torsdag, ble det igjen en ny tur. Denne gangen var Linda og Charlie med også. Skal si dere det var en whippet som virkelig koste seg med alle de andre, Han var helt i himmelen. Charlie falt spesiellt for to av staffe-tispene til Charlotte, han syntes de var veldig søte og morsomme tror jeg.

Det er godt å se Frøya og Totto så fornøyde, det har jo ikke skjedd så mye her de siste ukene. Men nå er dagene lettere for meg, føler at ting går seg til etterhvert.

SPCA endelig til Norge

17. JANUAR

Leste med stor glede på NKK sine sider at SPCA Norge nå er operativ. De er nå i gang med å opprette krisemottak over hele landet og har nå startet sitt virke i Aust-Agder med hovedkontor i Arendal. Dette var virkelig en glad-melding, selv om Norge er et lite land, så blir det flere og fler hunder og dyr generellt her i landet. Dette har jeg ventet lenge på, endelig er det i gang

Det er et stort tomrom her etter Rasmus, han er fremdeles dypt savnet. Jeg sitter og mimrer og gråter en skvett innimellom, Rasmus’n vår var noe helt spesiellt for oss alle. Jeg, Frøya og Totto begynner så smått å komme inn i de daglige rutinene igjen. Turer både før og etter jobb, men treningen skorter det på. Jeg er slett ikke motivert, men skal gjøre meg hard og reise en tur til klubben i morgen kveld. I hvertfall for det sosiale, så får jeg se om lysten kommer over meg. Frøya og Totto lider ingen nød, de er mye ute og får mat og kos
Det er mange som spør meg om jeg ikke snart skal ha meg en ny hund, men kjære dere, la meg få lov til å sørge over Rasmus først, få det litt på avstand. Jeg setter stor pris på omtanken, men jeg er slett ikke klar for noe nytt ennå.
Jeg vil også sende en stor takk til mine venner som har stilt opp, jaget meg ut av døren for å bli med ut på «ting og tang» og kommet på besøk, dere er «kjekke å ha».

Vel, nå er denne helgen snart over, ny uke og nye muligheter.

Ut på tur med gjengen

14. JANUAR

I dag har vi vært på tur sammen med Charlotte og «gale-gjengen» hennes. Totalt 8 hunder i fri flyt som virkelig koser seg sammen. Ikke et eneste knurr fra noen av hundene, alle sammen var bare lykkelige og fornøyde. 3xaussie, 3xstaff, 1 dverg, 1 riesen.

Vår første tur på lenge

10. JANUAR

Endelig krøp temperaturen litt oppover så det var mulig å bevege seg en tur utendørs. Har hatt en flott tur opp til Mitsberget i dag hvor kaffe og sjokolade ble inntatt. Frøya og Totto har også storkost seg, endelig få komme på en skikkelig tur.
Dagene går litt lettere nå, selv om jeg har mine stunder innimellom. Men det er sånn det skal være, det er jo vi hunde-eierne som må ta denne beslutningen og har dette ansvaret ovenfor våre bestevenner. Man føler seg som en bøddel og hjelper på samme tid, en vil jo gjerne ha de for evig, men en vil heller ikke at de skal lide.

Her er noen bilder tatt fra dagens tur:

Tusen takk

for alle hilsener i gjesteboka, på mail og på telefon. Det varmer så utrolig godt om hjertet å vite at så mange bryr seg, jeg er helt overveldet over alt sammen. Jeg har ikke rukket å sende svar til alle, så det blir en felles takk til dere her.
Det er ennå tunge dager, men det går litt lettere. Totto har vært urolig, han har tråkket rundt og lett etter Rasmus både inne og ute. Frøya er den samme, hun er mest på meg med sine trøstende våte bartenusser.
TUSEN TAKK IGJEN FOR ALL STØTTE OG VENNLIGHET.

EN STJERNE HAR SLUKNET

2.JANUAR

Rasmus har i dag reist til hundehimmelen, han vil bli dypt savnet. Jeg hadde ikke regnet med å miste ham i så ung alder, men våre veier er uransakelige.

De siste tre-fire ukene har han hatt problemer med å reise seg, sette seg og legge seg. Jeg har oppsøkt det som kan oppsøkes, men det var ingen vei utenom. Rasmus hadde spondylose og forkalkninger i bekkenet og hadde store smerter. Veterinæren mente ganske sikkert at han også var angrepet av en type kreft, han hadde noen stygge betente sår som ikke ble bra.
Tusen takk til Geir og Marte ved Groruddalen Veterinærklinikk for all hjelp og støtte i disse tunge ukene.

En siste hilsen til Rasmus’n min:
Du kom inn i mitt liv som en skjønn sort bartesam. Det var en selvfølge at det var her du skulle bo når du tråkket over dørterskelen for første gang.
Alle rundt deg falt pladask for din sjarm og hengivenhet. Du smeltet mange med ditt blikk og din væremåte.
Vi startet tidlig med å trene i skogen hvor sporsøk ble din favorittgren. Når sporsele og line ble tatt frem så nærmest klikket du, he he, JIPPI vi skal gå spor.
Du elsket å få løpe fritt i skog og mark sammen med Frøya og andre hundevenner.
Når du ble gammel nok så var det skiturer, snowracer og sykkelturer som gjaldt. Du likte å få bruke kroppen din, da var du en lykkelig hund.

Vi hadde mange fine turer sammen, treninger, samlinger, utstillinger og konkurranser.
Du var en god onkel til Frøya sine bebiser og når Totto kom i hus. Du var stø som et fjell og hjalp hunder som syntes ting kunne være litt skummelt. Da viste du vei, hjalp de over «barrieren».
Du var aldri kranglete ovenfor andre. Du utstrålte en selvsikkerhet og hadde et kroppsspråk som sa sitt.
Jeg glemmer aldri en gang vi var på et helgekurs. Når vi skulle lufte hundene våre, så måtte vi gå forbi en hundegård hvor det sto en schäfer. Denne hunden bjeffet og hoppet når de andre gikk forbi, men når du kom så var den helt stille.
Jeg kunne ha skrevet mange historier om deg Rasmus, minnene lever videre.

Det er tomt her uten deg, du var den store gleden i mitt og Frøya’s liv. Dere to var uadskillelige. Du og Totto var også gode «buddiser» selv om Totto skulle prøve seg litt. Akkurat som om du brydde deg om det, nei da, du bare blåste i den lille fjerten. Men for Totto var du nok den store helten hans, du var trygg å ligge inntil og støtte seg til hvis det var noe.

Som sagt så kunne jeg ha skrevet side opp og side ned om deg. Jeg kan med hånden på hjertet si at du hadde et godt liv de få årene jeg fikk ha deg hos meg. Du har gitt meg utrolig mye glede, bare snill og god som du var, så uproblematisk.

Hvil i fred for alle vondter Rasmus, du vil ALDRI bli glemt.
Du har en helt spesiell plass i mitt hjerte.

Romjulsutstilling

29.-30. DESEMBER

Atter en hyggelig romjulsutstilling arrangert av Norsk Dobermann Klub i Letohallen. Denne utstillingen var fordelt over to dager, så det var fine ringer og god plass til alle.

TIRSDAG 29.12.2009 Mirada Amigos Dreamboy After Dark, 1JK, 1JKK, CK:
«10 mnd gammel. Velbygget, harmonisk hanne. Godt hode og god øyenfarge, godt bitt, god hals, ennå litt flat rygg. Godt ansatt hale, muskuløs bakpart. Passende dyp brystkasse, god benstamme og gode poter. Beveger seg godt når han vil. God pels, farge og temp.»

ONSDAG 30.12.2009 Zantanas Born To Move 1kval, 1konk, HP:
«1,5 år gammel hanne av meget god type. Velformet hode, litt lette ører. God hals, kraftig bryst. Litt strammere rygglinje ønskes. God benstamme, gode vinkler bakpart. Litt fremskutt skulder. Godt hårlag og gemytt. Gode bevegelser»

Disse resultatene er vi absolutt fornøyd med. To hyggelige dager med masse kjente ansikter.

O JUL MED DIN GLEDE

HUND 2009

15. DESEMBER

Da var turen til Stockholm unnagjort. Det ble ingen premier i bagasjen denne gangen, men vi har hatt en kjempefin helg lell.
Det er like trivelig hver gang å komme til Kennel Zantana, man blir tatt godt i mot og bevertningen er det ikke noe å si på. Her kommer husets gjester til dekket bord med all verdens av Mona’s fristelser og Lasse’s berømte kanelsnurrer.
Alle deres skjønne hunder i alle fasonger og farger, og ikke minst Mona og Lasse’s venner og forsterbarn.
Det er alltid like trist å reise derfra, skulle gjerne hatt noen dager til.

Rasmus var i god form så jeg stilte ham på søndag. Han viste seg absolutt veldig bra i ringen, men det holdt ikke for dommer’n. Tenk dere det da, å ikke like Rasmus liksom, he he. Jeg skal ikke si noe galt om dommeren, men et smilekurs hadde vel gjort seg.
Atter en gang var det Geir med Hocus Pocus som stakk av med seieren og Helen fra Dusko’s kennel ble BIM med Zelda.
Gratulerer til begge.

Denne søtnosen her hadde jeg veldig lyst til å kidnappe med meg hjem.