GRATULERER MED DAGEN FRØYA
20. APRIL
I dag fyller Frøya-mus 8 år, still going strong.
Det har vært 8 år fylt med masse glede og læring.
Frøya er så totalt forskjellig fra hvordan hennes mor Molly var.
Hun er full av energi, viser glede og hengivenhet ovenfor alle hun møter.
Frøya er en morsom hund å jobbe med, hun er arbeidsvillig så det holder, nesten så det tipper over noen ganger. Men hun kan faktisk være litt “blond” også, he he, ikke alltid hun skjønner hva hun skal gjøre. Men hun prøver så godt hun kan, det skal hun ha.
Frøya har vært en fantastisk god mor til sine tre kull. Hun har vært sammen med de helt frem til avreisedagen. Aldri lei eller avvisende, hun har lekt og irettesatt når det har vært på sin plass. De valpekjøperne jeg har kontakt med er ihverfall veldig fornøyde med sine individer. De er trygge og stabile, har glimt i øyet og en anelse stahet er de tilbakemeldingene jeg får.
Jeg syntes Frøya fremdeles er sprek for sin alder. Merker at hun ikke er fullt så utholdende lenger, blir fortere sliten og en anelse støl etter lengre turer.
Så jeg har begynt å trappe ned på aktivitetsnivået, det får gå i henes tempo heretter. Jeg ønsker jo å ha henne i noen år til.
Frøya og Totto:-)
![]()
Ja, hva skal jeg si her?
Det er et unikt par, de har et så spesiellt forhold som jeg aldri har sett med mine hunder tidligere. De er uadskillelige, noen ganger så lurer jeg på om Frøya tror at Totto er ungen hennes. Hun har ihvertfall stor sans for denne lille dverg-faen.
Totto kom jo til oss når Frøya hadde sitt siste kull med valper. Husker at jeg ble advart mot å ta inn en fremmed valp, Frøya kunne komme til å ta ham og i verste fall skade ham. Ja ja, tenkte jeg, jeg kjenner vel hunden min godt nok til å vite at dette ikke kom til å skje. Men selvfølgelig, tanken lå der.
Men det viste seg at jeg hadde ingenting å frykte. Totto var velkommen sammen med de andre valpene. Han fikk til og med suge litt på pattene hennes. DA ble jeg mektig imponert og stolt av Frøya.
Jeg sitter å tenker over om Frøya har noen dårlige sider, men kommer ikke på noe. Hun kan være litt streng innimellom mot andre hunder, spesiellt tisper, men ser vel ikke på det som noe stort problem. Når det gjelder dette “problemet” så skal jeg ta på meg skylden her. Jeg har jo vært veldig anspent når jeg har møtt andre hunder. Dette spesiellt etter at Frøya ble tatt av ei annen tispe, det gikk hardt for seg, så jeg har da strammet båndet og gitt signaler til Frøya om jeg er utrygg. Dette smitter jo over på hunden som kjent.
Men de siste årene har “angsten” sluppet taket, og Frøya har blitt mer “balansert”.
Ei venninne av meg beskriver Frøya på følgende måte:
- Hun er så morsom, ei humoristisk jente med glimt i øyet.
- Jeg er veldig betatt av henne, hun er så søt.
Dette ble veldig rosenrødt, men det slik hun er.
Glad i deg Frøya min.






Interessant
18. APRIL
Sitter og leser i siste “Riesen-nytt”, det svenske medlemsbladet.
Teksten lyder som følger:
“Riesenklubbens avlskomite trenger nye engasjerte medlemmer som brenner for å opprettholde og til og med forbedre kvaliteten på vår fantastiske rase.
Du er interesert i, og vil arbeide med spørsmål som angår riesen’s helse, mentalitet eller eksteriør.
Du kan være interessert i statistikk og kan en del data for å hente frem materiale.
Du kan være den som ut fra vår rase-spesifikke avlstrategi følger med og passer på at målsetningene i strategien stemmer overens med virkeligheten, eller til og med forbedres.
Du kan være den som passer på at uthentet statistikk, vurderinger, informasjon m.m… kommer våre oppdrettere til nytte.
Du liker å samarbeide både innenfor avlskomiteen og med riesen-klubbens styre.
Og dette leste jeg i den svenske “brukshunden”:
“Hvordan kommer avelen til å se ut om 50 år, eller kanskje allerede om 20 år?
Skal vi avle hunder uten pels, med grønt skinn, bakbena eller ørene slepende i bakken og nesen klistret som et frimerke mellom øynene mens dyret har en oksygen-tank på ryggen som hjelper den med å puste? (for at menneske syntes hunden blir litt penere?!).
Eller kommer vi til å ha avlet bort defekter og i stedet konsentrert oss på at hunder har det fysisk og mentalt bra?
Skal vi kreve at det stilles visse krav i form av skikkelig utdannelse, for de som oppdretter hunder?
Kan og bør man kjennbart straffe dommere som ser bort fra rasestandard?
Hva gjør vi med mennesker som tvangs-parrer hunder, bare for at de har reist langt med avls-tispa si?
(Hadde “objektet” vært menneske hadde det blitt dømt som voldtekt, med verste tenkbare straff.)
Til disse spørsmålene finnes det ingen bekvemme svar, bare for at DU skal stille spørsmål, tenke og forhåpentligvis gripe inn.
Nå, ikke neste uke eller neste år. Da kan det være for sent.
Det er definitivt på tide å reagere.
En vellykket treningskveld
15. APRIL
Etter å ha sovet noen timer etter nattevakten, så dro vi og besøkte mine foreldre som nå har kommet hjem fra sitt vinteropphold i Spania.
Gjensynsgleden var stor
På kvelden tok vi turen til hundeklubben og fikk trent litt momenter.
Trente på budføring og apportering med Frøya + hopp over hinder. Frøya gikk vel så å si perfekt, hun var i et strålende humør i dag.
Med Totto så trente vi fri ved fot og vendinger. Tok også noen innkallinger. Men det er mye spennende lukter i bakken nå etter at snøen har smeltet, så jeg måtte fortelle ham at det er hos mor det skjer, ikke på bakken.
Da våkner han serru, og resten gikk smertefritt.
Jeg har meldt Totto på bronsemerke-kurs, det gleder jeg meg til. Alltid koselig med kurs.
Våren er en herlig tid
13. APRIL
I hvertfall når været er slik som nå, med solskinn og blå himmel.
På formiddagen fikk vi besøk av datter’n og det gale pinnedyret Charlie. Det er lenge siden disse tre hundene har møttes og fått løpt sammen, og det tok de igjen til gangs. Ikke lett å ta bilder av turbo-lars, det er en helvetes fart på’n.






Bart fra Nes
12. APRIL
I dag har vi hatt besøk av Schnau-Sør’s- ett eller annet, til daglig kalt “Bart”.
Han hadde bestilt en frisørtime og det ble sommersveis. Noe de fleste riesen setter pris på tror jeg. De blir helt gale etterpå, full fart og som født på ny ![]()
Frøya er veldig begeistret for denne flotte og sindige herremannen ihvertfall.



ZAPPA
10. APRIL
På ettermiddagen gikk turen til Lillehammer, der bor Zappa og hans familie.
Det ble en runde med pelsstell, og jammen ble jeg servert en nydelig middag. Zappa har det som plommen i egget, han er elsket av alle i sin familie og har en liten Shi-tzu-jente som samboer. Han er lettlært og en grei gutt å ha med å gjøre ifølge far i huset. En lykkelig gutt.
























