En liten formiddagstur på den store dagen. Zulu var i sitt ess i dag kan man si, helt gal

ENGLEBARNA MINE

FRØYA MIN

Det ble en luftetur på jordet i dag med alle sammen. Men før turen la jeg et spor til Zulu. På dette området har det tidligere vært en liten skog som nå er tatt ned. Gravemaskiner og diverse har så gjort det reint for kvist og røtter og harvet opp så det er bare jord og sand der nå. Vel tenkte jeg, dette må vi gå spor på, ikke bare i skogen hele tiden. Dette er ikke noe enkelt underlag så jeg lot Zulu få sitte i bilen og se at jeg gikk ut. De har ikke vondt av at man går to skritt tilbake innimellom.

Det var full fres i starten og jeg visste nøyaktig hvor jeg hadde gått. Første vinkel gikk hun rett over, men jeg bare fulgte på for jeg ville se hva hun gjorde. Etter ca 3-4 meter etter vinkelen viste hun tydelig at hun hadde tapt sporet. Jeg lot henne finne ut av det selv og hun klundret litt før hun fant igjen sporet. Men som forrige gang, nå var hun mer på og mer nøye. Jeg var spent på neste vinkel, det samme skjedde der, men nå var hun raskere med å finne det igjen. Resten av sporet gikk veldig fint og pipert ble funnet

Etter en liten pause gikk vi ut på banen for å trene apport og dekk under marsj + forangående i line. Hun var litt «slækk»  så vi tok bare en kort økt med masse «tjo og hei».

Jeg starter med lørdag, da var jeg og besøkte Andrè som har overtatt «Nemi». Hun har slått seg til ro hos sin nye familie og de er fornøyd med «barnebarnet» så langt. Hun har litt bagasje i sekken, men dette er ting som er enkelt å jobbe med. Det ble en runde på trimmebordet også, hun fikk tilbake riesen-looke’n. Ei flott og kompakt tispe, skuespiller med glimt i øyet

På ettermiddagen kjørte jeg opp i Minneåsen for å gå tur pluss sjekke ut sporterreng. Hadde med meg sykkelen også, så det ble en tur med Zulu og Totto. Frøya var fornøyd med gåturen, det holder for den aldrende kroppen (Frøya’s altså, ikke min) HA HA!

I dag møtte jeg Berit m/Norton og Tone m/Indi (schäfer). Vi hadde avtalt å bruke dagen i dag til spor og felt og dro da opp i Minneåsen som jeg hadde sjekket på forhånd. Det ble et meget hyggelig kjerringtreff, mye latter og moro. Sånn er det når halvgamle kvinnfolk med en litt spesiell sans for humor møtes. Vi la spor for hverandre, terrenget er ikke akkurat flatt her oppi åsen, så det blir spenstige spor med masse forskjellige underlag. Først ut var Berit og Norton, en herremann som støvsuger sporet. Hoppet litt av i en vinkel men tok seg fint inn igjen og resten gikk knirkefritt. Så var det Tone og Indi, som er veldig sanset og utrolig nøye i sporet. Et behagelig tempo, jevnt fint driv uten alt for mye drag i lina. Fine Indi, så go’ atte.

Så var det Totto sin tur, Lillemann går så det suser. Litt rotete innimellom fordi han har det litt for travelt. Men tidvis går han utrolig bra med tanke på at han ikke har gått noe særlig med spor i år. Alle pinnene ble funnet og «pipert» som lå til slutt, da var han stolt da.

Og til slutt Zulu. Endelig fikk vi en ukjent oppgave. En veldig fin start men gikk nok over en pinne eller to, dette er noe jeg må jobbe videre med. Etter noen hundre meter mistet hun sporet. Da tok vi et sporoppsøk ut i fra der hun mest sannsynlig gikk av. Og vips, så var hun i gang igjen og rett etterpå plukket hun en pinne. Fy flate da var jeg glad og stolt. Resten av sporet gikk som Zulu bare kan. Hun var vel mer på hugget nå enn før hun mistet sporet. Det er artig og observere, hun skjerper seg «skal fa.. ikke miste det igjen nei» tror jeg hun tenkte. Jeg sier det igjen; Zulu Super-mus

Mellom sporlegging og sporgåing trente vi feltsøk. Kanskje en «gren» som blir nedprioritert når man er ute og trener hund. Dette er jo også en øvelse man kan gjøre på egenhånd, så vanskelig er det ikke.

Norton først ut og renplukket feltet. Den gutten vet hva han skal gjøre. Indi var nok ikke helt i felt-modus, men med en påvirkning så slo bryteren seg på.

Jeg har vel ikke det jeg kan huske trent felt med Zulu før, så vi tok en innføring med korridor og påvirkning. Hun løp rett ut, søkte raskt opp gjenstanden og kom rett inn til meg. Flott. En ny runde med to gjenstander, det var ikke noe problem å sende henne ut på nytt søk etter første funn. Til slutt fikk hun en ny påvirkning, men denne gangen satte jeg henne i bilen mens jeg kjørte Totto først. Han er jo en reser i feltsøk, dette er noe han virkelig liker. Så prøvde jeg Zulu igjen og hun visste hva hun skulle gjøre. Søkte, plukket og inn til meg. Dette syntes jeg var nesten litt for enkelt, så her må jeg passe på selv at jeg ikke går for fort frem. Befeste, befeste……felt er jo ikke akkurat noe hokus pokus, men jeg er vel litt perfeksjonist kanskje….

Mannen i huset og Frøya har igjen kost seg på Skreikampen. Trodde ikke Frøya skulle komme opp dit igjen, men hun koser seg og når hun får bestemme tempoet så går det bra. Mannen hadde med seg en kunde fra Finland opp dit og han ble betatt av den flotte naturen vi har i området vårt. Og han ble betatt av Frøya også . Men hun kan jo sjarmere alle hun, go’jenta mi.

Her er det bilder fra dagens trening/hyggetur.Klikk på bildet for større versjon.

I kveld har jeg og hundene vært i Asker og trent sammen med Nina og Arnt. Og to andre fra Asker Hundeklubb.

Jeg gikk litt rastløs rundt meg selv her hjemme og tenkte at vi trengte å komme oss ut en tur. Ringte til Nina og spurte om vi kunne komme på besøk og trene sammen med de, og ja da, jeg var hjertlig velkommen.

Det er jo trening i seg selv og komme på ny plass og andre hunder enn det vi er vant til. Jeg startet med litt lineføring/kontakt og Zulu var på nett med en gang. Dekk under marsj gjennomførte vi også, dette begynner nå å bli tilfredsstillende. Etter en pause gikk vi forangående i line, her er det også fremgang . Så var det en fellesdekk hvorpå Zulu fikk ligge mellom to hunder. Jeg  har frem til nå hatt henne ytterst i rekka for å trygge dekken. Zulu hadde litt lang hals til nabohunden, en labradorgutt, men hun ble nå liggende og det er jeg fornøyd med. Og så avsluttet jeg med en budføring som gikk kjempebra.

Det var absolutt verdt turen, både treningsmessig og ikke minst en hyggelig gjeng å trene med. Det regnet godt i ettermiddag men det var det ingen av hundene som merket tror jeg

Det var en fryd å se «Lukas» og «Brask» i action også, de er så flinke atte. Tusen takk til Nina og Arnt for en hyggelig kveld.

I dag fant jeg frem sykkelen og fikk tørket av støvet, årets første sykkeltur med Zulu er unnagjort.

Vi kjørte til Sessvollmoen og fikk oss en god runde rundt omkring skytebanene. Det var aktivitet der med nye håpfulle rekrutter som forhåpentligvis skal forsvare landet vårt hvis det trengs. Eller ut i felten i andre land. Fin trening med smell og pang rundt oss. Etterpå ble det en tur med alle tre i skogområdene rundt leieren. Typisk ormterreng så jeg fulgte godt med, vil ikke at hundene skal bli bitt av dette ekle krypet. Skrekk og gru hvis Totto skulle komme utfor en slik ekkel jævel. Kommer aldri til å glemme den gangen han ble stukket av jordveps, da var det like før jeg mistet ham. Men med en så flink og snill veterinær som jeg har så endte det bra, han sto klar og ventet på meg på klinikken når jeg kom, rett i drypp og behandling. Det var et par grusomme timer gitt. Som dere sikkert skjønner så liker jeg ikke hoggormen!

Husker en annen gang som jeg gikk spor inne på Sessvollmoen, den gang med Rasmus. Han hadde nesa godt i sporet, ruslet rett ved siden av en klynge med orm. Fy f… da hadde jeg hjerteklapp. Fysj, nei over til noe annet, svetter bare ved tanken.

På vei hjem stoppet vi på fotballbanen og tok en kort lydighetsøkt. Spring-og sakte marsj, dekk under marsj. Fornøyd

Da har jeg og Zulu vært igjennom enda en helg med kurs. I går gikk vi igjennom ferdselsbiten og de momentene som dette innebærer. Syklister, joggere, biler og møtende hunder. Ikke noe problem for Zulu, men det hadde jeg vel heller ikke trodd. Noe som jeg faktisk ser på som «dagligdagse» ting men som er et problem for noen dessverre.

I dag var det gjennomgang av lydighetsdelen. Zulu mister litt forkus etterhvert, men det er lenge og kjedelig å gå denne delen. Dekk med forstyrrelser kan også være litt spennende men Zulu ligger så fint her også.

Det har vært et fint og koselig kurs med mange hyggelige ekvipasjer.

Du verden så moro det er  når alt går som man ønsker. Planen var spor og lydighet med hundeklubben i dag, og siden det var en fridag så dro jeg avgårde litt tidligere enn planlagt. Jeg kjørte bort til hundeklubbens områder og la et spor til Zulu. Hadde jo tenkt et «normal-spor» men det hender man mister litt retningsans og da ble det plutslig myyyye lenger og vanskeligere. Trodde jeg . Langt ble det, ca 1,5 km med et veldig variert underlag. Alt fra tørr skogbunn, gjennom grustak, litt asfalt, jordeveier, myr og kvister. Fy flate så svett på ryggen er det lenge siden jeg har vært. Og Zulu går som et råskinn når oppgavene blir krevende. Men jaggu var hun sliten når vi kom til slutten. Hadde dette vært SPH1 så hadde vi bestått .

Mens sporet lå og godgjorde seg så trente vi litt lydighet. Tok en gjennomgang av FP lydighetsdelen og apportering. Og jaggu traff jeg Mister Gjerdalen, så han figurerte for meg under en budføring.

Tone med Ørn møtte jeg også, la et spor for den ekvipasjen som gikk fint.

En super treningskveld.

Jeg fikk en veldig god melding i går, Nemi  får nytt hjem. Nemi er fra mitt første kull men Frøya sitt andre. Det ble bare Nemi i dette kullet og jeg vurderte om jeg skulle beholde henne selv den gangen, men det ble ikke slik. Nemi flyttet til Charlotte og de var som hånd i hanske. Veldig aktive på flere fronter og de trivdes utrolig godt sammen. Men så kom det familieforøkelse og Nemi fikk ikke den oppmerksomheten hun var vant til og den forandringen var hun ikke helt fornøyd med. Hun begynte å bli utilfreds og «sur», så Charlotte ringer meg og er veldig fortvilet over situasjonen. Etter noen samtaler blir vi enige om å prøve å finne et nytt hjem til henne. Jeg tar kontakt med han som hadde Falco, Nemi’s pappa, og forteller «stå’a» og spør om ikke han kan tenke seg å overta Nemi. Han skulle tenke på det og diskutere dette hjemme. Nå blir det til at Nemi flytter hjem til «bestefar», du verden så glad jeg ble når jeg fikk denne beskjeden. Nå vet jeg og Charlotte at Nemi får et utmerket hjem og blir midtpunktet i en familie igjen. Mange tårer er felt, det er en vond situasjon å komme opp i, men når det løser seg på denne måten, ja da kommer det gledestårer.

Da har jeg og Zulu kurset oss i helgen. Norsk Schäferhund Klub avd. Hedmark arrangerer ferdselsprøvekurs, så da meldte jeg oss på, det er jo noen forandringer siden sist jeg tok ferdselsprøven.

Vi har hatt to fine dager med solskinn og en hyggelig gjeng å trene sammen med. Zulu som eneste riesen .  Hadde vel egentlig ikke de helt store problemene med lydighetsbiten. Var mest spent på «langtidsdekken» med forstyrrelser men ingen grunn til å tvile på den, Zulu lå så fint atte.

Kurset fortsetter neste helg og jeg gleder meg allerede. Da er det ferdselsbiten det blir fokus på.

Jeg fikk mange fine tilbakemeldinger på Zulu, både fra andre deltakere og i fra instruktøren som syntes hun var en behagelig og trivelig tispe. Rolig og trygg men allikevel hadde den «gutsen» som skulle til. Alltid hyggelig med slike tilbakemeldinger. Hjertet til mor vokser et par hakk da

Men hva med far i huset da?? Jo da, ut på tur aldri sur. Han og gamlemor møtte en kompis som har en slik prikkete sak. Dalmatiner heter det visst. Så da ble det jammen meg en tur til på Frøya opp til Skreikampen igjen. Med innlagte pauser så gikk det veldig bra, ingen tegn til stivhet på damen. Merker at hun kvikner til litt når det blir varmere i været, det er godt å se.