Riesenlägret 2009

Ei helt uforglemmelig og fantastisk uke.

Det så mørkt ut for hele turen min til lägeret siden bilen min måtte på verkstedet to dager før avreise. Men sent fredag kveld fikk jeg melding om at den var klar, tusen takk til mekker’n for at han stod på dag og natt for å fikse dette. Så da ble det avreise lørdag ettermiddag, med vogna på slep og med Rasmus og Totto som passasjerer. Frøya ble igjen hjemme sammen med mine foreldre, de bodde hos meg denne uka og koste seg med turer både til beins og på sykkel. Tror det var den tredje dagen min på lägeret som fikk jeg en sms med spørsmål om jeg visste om det var flere i området der hvor jeg bor som har riesen. Jeg grublet litt, men kom frem til at det hadde jeg ikke observert, men hvordan det? Jo, det hadde syklet en gubbe med en riesen, og han hadde syklet av og hunden kom seg løs. Ja ja, tenkte jeg, sånn skjer. Men fikk han tak i hunden igjen da? Jo da, gubben hadde satt seg på sykkelen igjen og tråkket videre. DA slo det meg; pokker, det måtte være fatter’n. Ringte straks hjem for å høre, jo da, det var han og Frøya. Men hvordan i all verden visste jeg dette lurte han på. Ha ha, jungeltelegrafen går fort.

Sent lørdag kveld ankom jeg Kopparbo og fikk parkere på parkeringsplassen for natten. Søndag morgen ble vogna kjørt på plass med traktor, det hadde regnet jevnt i 10 dager så det var rimelig vått alle steder. Så var det å fikse litt på Rasmus og meg selv før vi åpnet lägeret med utstilling. Det var påmeldt 54 riesen, så her var konkurransen hard. Rasmus ble nr 3 i champ. klassen med CK og en alle tiders kritikk men ble ikke plassert videre. Geir Rønning ble BIR og BIM med sine og til slutt BIS med Gianteros Hocus pocus. Moro at det ble norsk «seier».
På kvelden var det åpning av riesenlägeret 2009, med sang og flaggheising. Her var hele Norden med, 340 påmeldte og ca 250 riesenschnauzere. Til slutt ble de forskjellige bruksgrener delt inn og hver gruppe fikk tildelt sin instruktør. Jeg hadde meldt meg på rundering og vi ble 8 stk på gruppa med Tom Larsen som instruktør. Kunne vel ikke fått det bedre, Tom er en meget dyktig mann med lang erfaring innen Norske redningshunder.
Gruppa bestod av: Berit m/Norton, Oliver m/Kia(springer spaniel), Magnus m/Atlaz, Eva Lena m/Chili, Maja m/Leasad, Camilla m/Hickori og Ann Cathrin m/Orkan.
Det ble en sammensveiset fin gjeng, mye latter og moro og mange morsomme figuranter.
Dagene ble delt opp med forskjellige øvelser. Vi startet dagen i skogen med rundering, tilbake for å spise lunsj og deretter var det lagt opp til lydighetstrening med og uten skuddtrening. På kveldene var det sosialt samvær med to pubkvelder og et beach-party.

Tilbake til rundering og Rasmus. Det er vel nærmere to år siden sist jeg runderte med ham. Den gang kom vi så langt at han tok løsbittet ute hos figuranten og kom tilbake til meg. Påvisningen var også på plass. MEN NÅ….herregud, jeg ble direkte flau, hadde jo fortalt Tom hvordan vi lå an. Rasmus viste ingen interesse for hverken løsbitt eller figuranten. Hmmm…gruble gruble. Vi startet på skrætsj, helt i nyinnlæring, men fikk ikke noe særlig respons lell. Vi prøvde hardt de første dagene uten noe særlig fremgang, Rasmus «gikk» ut til figuranten, det manglet både tempo og vilje, han gjorde det bare fordi han måtte. Dette ville jeg ikke fortsette med, rundering skal være gøy og positivt, ikke under tvang. Hele gruppa satte seg ned og diskuterte og vi kom frem til at vi skulle prøve med halsmelding. Det var som å skru over en bryter, her ble det full tenning. Rasmus har en knallbra hals og han holder avstand til figuranten. Og med den beste pipe-leken som belønning var dette julekvelden. Gutten ble som ny, så her fant vi den berømte knappen. Figurantene ble kule og spennende, det var det lille som skulle til.

Onsdag kveld fikk jeg besøk av Nina med Lukas. De var over til torsdag og ble bitt av «läger-basillen». Så de kommer til neste år, veldig hyggelig.
Torsdag kveld kom Kennel Gregorius(Lone og Terje). De parkerte vogna ved siden av min og vi hadde noen trivelige dager sammen, som alltid når vi treffes. Vel, Lone og jeg fikk litt oppmerksomhet når vi gikk rundt med tilsammen 6 dverger, he he. Totto var helt i himmelen når det kom noen flotte damer på hans egen størrelse. Terje hadde en liten oppvisning med Izo i LP-gruppa. Dette for å vise hvor viktig god kontakt er før man starter øvelsene, dette paret, Terje og Izo, er en drøm å se på.

Ellers var det mange kjente fjes, og det ble mange nye bekjentskaper. mange hyggelige folk og hunder. Jeg satt en kveld utenfor vogna og slappet av og tenkte for meg selv; jøss, så stille det er, det var ikke mye bråk fra 250 riesenschnauzere. Hadde dette vært en annen rase, (jeg nevner ikke hvilken jeg tenker på) så hadde det vært bare bråk.

Det ble mye bading også, det ligger et flott vann helt i nærheten. Rasmus elsker å bade og lille Totto-gutt syntes også det er greit med en svømmetur. Det var utrolig godt å komme tilbake fra skogen, hive på seg badetøy og gå ned for en avkjøling.

Så opprant siste dagen, det var veldig vemodig at uka allerede var over. Jeg hadde det kjempefint og hadde slett ikke lyst til å reise hjem, men alt har en ende. Været var vi også heldige med, stort sett bare sol med enkelte regnbyger. Det var en utrolig uke, noe som jeg anbefaler alle riesen-eiere til å bli med på. Hyggelig stemning, trivelige folk, alle hilser og snakker, en blir godt tatt imot som fersking, og ikke minst for en stor jobb arrangørerne gjør. En stor bukett roser til de.

Sett av uke 29 i 2010. Her er det plass til hele familen, det er også et eget opplegg for barn.

Bilder:

DSC_0001

DSC_0004

DSC_0006

DSC_0013

DSC_0018

DSC_0021

DSC_0024

DSC_0026

DSC_0030

DSC_0038

DSC_0041

DSC_0047

DSC_0048

DSC_0054

DSC_0058

DSC_0059

DSC_0077