Riesenlägret 2011

UKE 28

 

Da var årets store begivenhet over for denne gangen, riesenlägret 2011.

 

Jeg anbefaler alle riesenmennesker denne uka, her er det opplegg for familier. Meld dere på til neste år!!

 

Jeg traff Lone og Terje «Gregorius» for felles avreise til Kopparbo, Sverige. De hadde fullpakket to biler og campingvogn. Min bil var også stappet med telt og utstyr som trengs til en uke med hund, hund, hund og atter hund.

Vi ankom plassen lørdag ettermiddag og ble plassert der vi ville bo 🙂

 

Jeg plasserte meg i teltlandsbyen sammen med Rita og Svenn m/Brage, Nina m/Lukas, Arnt m/familie og Brask, Clary m/fru og to bartedamer, Anna m/ halvsøster til Zulu, Katrin og sønn Ådne m/Gera, Geir m/halsøster til Zulu, Bjørk (søster Zulu) m/fam + noen hyggelige dansker som naboer.

Vårt paradis ble etterhvert døpt til «lyckliga gatan», her var det kos og hygge fra morgen til kveld, utrolig sosialt og god stemning i den norske landsbyen. Vi hadde felles grilling og langbord, en kveld med ost, kjeks og vin med diverse tilbehør. De som var lure nok og passerte gatan vår fikk spandert en liten schnaps (hikk), noe som var populært. Jørgen (instruktør IPO) skulle bare opp og ta seg en rask dusj, men den turen ble på to timer, det var hyggelig med en stopp hos oss serru, he he.

 

Ekstra hyggelig var det at Brage var med denne gangen. Jeg fikk se ham i action på rundering en dag og jeg er imponert over hans arbeidsvilje og gleden han viser når det finnes så kule mennesker i skogen. En kveld kjørte vi til skogs så Brage og Zulu fikk utfolde seg litt og være hund. De to har virkelig funnet tonen, et vakkert par 🙂

 

3 kvelder var det pub-aften med musikk. Et hyggelig innslag som er svært populært

 

En ettermiddag var det foredrag med Jan Gyllensten, en meget dyktig hundemann som var svært interresant å høre på. Hans hjemmeside er verdt et besøk: www.jangyllensten.se

 

IPO har også kommet på programmet på lägret, noe jeg syntes er flott. Det er mange som driver med denne hundesporten og sikkert noen som meg,  er litt skeptisk til denne form for hundesport. Jeg måtte jo ned og se på IPO-gjengen et par ganger av ren nysgjerrighet og for å få en bedre forståelse for denne sporten. Med en så dyktig instruktør som Jørgen, så drives det under full kontroll og ikke noe er overlatt til tilfeldigheter her. Selv om jeg har mine meninger om at dette er en konkurranse-gren så er det allikevel imponerende å se samspillet mellom hund og fører, her MÅ det være 110%. Ikke hvem som helst av hund eller fører kan drive med dette, spesiellt individene på fire bein må være sterke både fysisk og mentalt. Jeg innbiller meg og tror at her blir det mye skader på tenner og nakke/rygg. De IPO-riesenschnauzerne jeg fikk hilse på var jo myke som smør når de lå og ventet på tur, rullet rundt i gresset og ville ha kos på magen sin, herlig.

 

Så over til min treningsgruppe.

Jeg hadde selvfølgelig meldt meg på spor og søndag ettermiddag ble det delt inn i grupper. Det var tre sporgrupper, en for nybegynnere, en for litt viderekommende og en for de som hadde kommet langt. Jeg tok sats og hoppet på den såkalte elitegruppa. Vi ble en flott gjeng på 12 deltakere inkl.instruktøren.

Men jeg veit ikke helt om jeg er så veldig fornøyd lell. Første dagen, mandag, gikk vi sammen to og to og la spor for hverandre. Zulu sitt ble nok på ca.600 meter og rundt 3,5 timer gammelt. Zulu gikk et strålende spor og jeg fikk gode tilbakemeldinger av sporlegger

 

Tirsdag dro vi samlet tropp til en gedigen åker. Her skulle vi gå sammen to og to og gå paralellspor som endte sammen i samlet spor for deretter å splittes igjen. Jeg skjønte vel ikke helt poenget med dette men vi er med på alt som er nytt. Dette gikk jo rett i dass for de fleste. Etterpå skulle vi gå på tvers av de gamle sporene med en halv-meters mellomrom. Vel vel, ingen var vel direkte fornøyd med denne dagen

 

På kvelden var det landskamp, en artig og underholdende lek mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark. Hanna Haarberg representerte Norge og hun gjorde en fantastik innsats. Seieren gikk merkelig nok til Sverige.

 

Onsdag ble det lagt spor på kvelden som skulle gås morgenen etterpå. Dette var spennende for min del, sov dårlig den natten :-). Men Zulu viste sine ferdigheter igjen, jammen undervurderer vi våre hunder.

 

Torsdag var det fridag og da dro hele gjengen inn til Ludvika for en deilig lunsj og litt shopping. En koselig by.

 

Fredag var det en ny dag og nye muligheter. Vi startet dagen med lydighet mens instruktøren kjørte opp i skogen for å legge spor til oss i gruppa. Denne dagen regnet det kontinuerlig hele dagen, så forholdene lå ikke akkurat til rette for at dette skulle bli vellykket. Kl:14:00 dro vi til skogs for å prøve. Vi ble delt inn i to grupper, 6 på hvert lag. Planen var at førstemann skulle søke spor og finne to apporter, deretter skulle neste ekvipasje ta de to neste osv..osv… Jeg var trukket ut som nr to i rekken, men førstemann var helt på villspor så vi fikk ikke prøvd oss engang. Det ble vasing i skogen i over en time uten noe som helst egentlig. Må jo ærlig innrømme at da ble jeg skuffet og litt irritert.

 

Lørdag var det utstilling og Zulu gjorde en god figur. Hun fikk en super kritikk og excellent. Det var en streng dommer som ga mange blått og noen fikk gult så dette må vi absolutt være fornøyd med. jeg var så heldig at jeg fikk vise broren til Zulu også, han fikk også excellent med super kritikk.

 

På ettermiddagen var det duket for avreise. Savnet etter de hjemme var stor og jeg pakket derfor ned lørdag.

Hjemreisen gikk fint og det var superdeilig å se Frøya igjen. Gubben også da, he he. Frøya hadde en flott uke hjemme, de har hatt mange fine turer og jammen meg hadde hun fått mye god mat også 🙂

 

Takker alle for en deilig uke. Takk til Gregorius for hyggelig reisefølge og koselige kvelder. Vi gleder oss til neste år.

 

Kameraet var jo med på turen, men ble som regel igjen i teltet. Så utvalget av bilder er svært dårlig, mest fra IPO’n faktisk.