Spor og lydighet

Det å ta ting på sparket, det er jeg god på. En lørdag morgen uten planer…hva gjør man da…jo, sender en melding til «nabo’n» og spør om hun har noen planer. Jo da, hun og Kenzie hadde tenkt seg en tur opp i skogen og gå spor så da er det bare å være frekk nok og spørre om de ville ha selskap. Det ville de så da var det bare å få på seg skogsbunaden i en fart og komme seg av garde.

Vi kjørte opp til Øvre Holtet, rett nord for Minnesund. Fantastisk flott terreng og litt krevende innimellom. Det er kult. Mitt innebygde kompass er ikke helt til å stole på så sporet til Zulu ble spennende for å si det sånn. Men den dama der hun elsker jo utfordringer, jo mer vanskelig jo bedre. Jeg hadde til og med krysset mitt eget spor og hun gikk nøyaktig krysningen i stedet for å «jukse». I følge GPS’n (som jeg fikk låne når jeg skulle gå med Zulu) ble det 2 km langt. 3 pinner ble igjen i skogen, 5 ble med inn. Men det driter jeg i, superfornøyd med dronninga :-).

Så dro vi tilbake til Minnesund og Nygårdsletta for å kose oss med litt lydighet. Her fikk jeg god hjelp av Jannicke til å finne løsningen på stå under innkalling. Så nå tror jeg at vi fant nøkkelen der. Litt kryp, fri ved fot, tungapport, dekk under marsj og en fellesdekk.

Takk til Jannicke og Kenzie for en flott formiddag 🙂

 

DSC_4397 DSC_4398 DSC_4399 DSC_4400 DSC_4403 DSC_4406 DSC_4408 DSC_4409 DSC_4412 DSC_4414 DSC_4418 DSC_4420

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

This entry was posted on 28 mai, 2016, in Dagbok. Bookmark the permalink.