24. SEPTEMBER


Forkjølelsen herjer overalt, selv hit til Minnesund har den funnet veien 🙂

Den inntok kroppen min på fredag og jeg var noe uggen på kvelden. Lørdag morgen følte jeg meg ganske pigg så jeg ble med Jannice og «Kenzie» til Skedsmo og trente sammen med to andre elite-utøvere. Føler meg nesten beæret at jeg får være med disse damene :-). Zulu fikk to fellesdekker og innlæring av ruta. Det ble en hyggelig formiddag før jeg dro hjem for å gjøre klart til en liten feiring av dagen min med mine foreldre, datter’n og barnebarnet Vilde. På menyen var det får-i-kål, noe som jeg har gledet meg til i flere dager. Men hva skjer, jo da, feberen kom krypende og slo meg helt ut. Så der lå jeg da, i go’stolen med ull og tepper mens de andre koste seg rundt bordet, he he. Så ligger jeg der og syntes synd på meg selv, da kommer Vilde bort og stryker meg over pannen og sier «jeg er så glad i eg jeg mormor». verdens beste medisin det 🙂

Søndag morgen er feberen borte, men er ennå noe groggy. Men denne dagen skulle jeg hjelpe til med sporstevnet som hundeklubben arrangerte. Jeg kledde på meg, tok med alle hundene og dro av gårde. Jeg fikk gått ut sporet B2 som var min jobb, ganske kupert så jeg ble både svett og andpusten. Bare bra tenkte jeg, svette ut faenskapen…..Så får jeg en telefon fra stevneleder om at B2 har treky seg, så jeg kan trekke tilbake eller gå sporet selv. Selvfølgelig ville jeg gå det selv! Så jeg selet opp Zulu og tråkket i vei igjen. Og denne gangen var tempoet noe høyere, Zulu dro avgårde i en helvetes fart, jeg hang etter som en pesende flodhest. Men selv med høyt tempo så plukket hun alle pinnene og gikk sporet så og si sporrett. Hadde det enda vært en konkurranse for vår del…sukk… Men superfin trening.

Jeg tror og har inntrykk av at Nannestad og Omegn Hundeklubb sitt stevne var vellykket. det var bare smilende ansikter å se.

Og det beste av alt; Lisa med «Dina»(riesenschnauzer) vant spor kl.B med opprykk til kl.A. Vi gratulerer så mye.