8. JULI

 

Det første sjokket har lagt seg etter veterinærbesøket i går. Mine mistanker om at noe ikke var helt som det skulle i ryggen til Zulu ble bekreftet med røntgen i går. En spondylose og begynnende forkalkninger i bekkenet. Alt dette er på et veldig tidlig stadie så forhåpentligvis håper jeg å klare og bremse utviklingen med riktig «behandling». Zulu er ennå ung og frisk ellers, så hun skal få en god livskvalitet i mange år til :-).

Hvorfor jeg fikk mistanke?? Jo, Zulu kviet seg for å hoppe hinder. Dette har vært et problem en stund så jeg har gitt henne behandlinger i form av massasje og laser i den tro at det var muskullært. Noe det også var i tillegg til selvfølgelig. Men hun ville fremdeles ikke hoppe, så tanken om at det måtte være noe mer her har vært her en stund. Og så får mine hunder ligge i sofaen og det var her også at jeg stusset litt. For hver gang Zulu skulle opp i sofaen, var hun litt «tung» i sessen i tillegg til at jeg hver gang hørte en kneppelyd fra bak i ryggen hennes. Jeg la også merke til at de gangen vi var sammen med andre hunder hun kunne «herje»litt med så avsluttet hun leken fort. Jeg tenkte da at hun var i dårlig form….men det var ubehagelig for henne. Gudskjelov at jeg kjenner henne så godt at jeg sjekket dette nå. Jeg er vel lettere hysterisk når det gjelder hundene mine og ser den minste ting om noe skulle være unormalt. Jeg lurer også på om dette med bekkenet kan komme etter hennes drektighetsperiode. Hun var rimelig tung og her merket jeg også at hun ikke hadde det helt godt på slutten. Jeg får fryktelig dårlig samvittighet overfor Zulu, men hun er like blid og happy godjenta mi.

Så nå må vi endre litt på planene våre og finne på nye aktiviteter. Vi skal trene spor, felt og lydighet som før, men å konkurrere i NBF kan vi ikke nå. Det finnes mye annet morsomt å gjøre, vi er fremdeles et team jeg og Zulu.

På grunn av dette så skal jo selvfølgelig ikke Zulu ha flere kull. En liten nedtur selvfølgelig nå som nytt planlagt kull begynte å ta form og jeg gledet meg til å beholde et Zulubarn selv. Men det er ikke så viktig i denne sammenhengen, det viktigste for meg nå er å gi Zulu mange gode år fremover. Jeg er så utrolig glad i denne snuppa, hun er alt jeg har drømt om av en riesen.

Så da tar jeg en aldri så liten pause slik at jeg får samlet meg litt og etterhvert stikke ut en ny vei til meg og Zulu.