29. JULI

 

Da ble det kjerringtreff i Mogreina’s vakre skoger. Det var planlagt spor og lydighet i dag, men det var så hyggelig i skogen så lydigheten ble byttet ut med feltsøk i stedet.

Det var meg og mine tre barter + schäfere og münsterländer med respektive eiere.

Zulu fikk et selvgått spor på ca 500 meter med påvirkning. Jeg la tett med pinner i starten for å få nøyaktigheten der, det hender hun slurver litt i starten. Og vi fikk en utfordring som kom som bestillt fra himmelen, bærplukker midt i sporet. Zulu gikk på, plukket alle pinnene, gikk over sykkelen til bærplukkeren som lå midt i sporet, fortsatte forbi den dama som stod med ræva rett i været (som skvatt når vi kom) og gikk til slutten nesten feilfritt. Litt rot ved en vinkel som var lagt rett ved en vei, men med is i magen så løser hun dette raskt. Zulu er veldig lett å tyde, hun viser godt om hun er på eller av, der er det ingen tvil. Må si meg veldig fornøyd med dette sporet.

Feltsøk:

Frøya først ut, gode jenta mi som fremdeles orker å jobbe i lett terreng. Kjørte på med påvirkning her også siden det er stund siden sist. Og fordi jeg ønsker å gjøre det lettvint for henne. Nå hadde det ankommet nye bærplukkere også, ei som satt i en elektrisk rullestol MIDT I SKAUEN….!! Ja ja, jeg ga de beskjed om at vi skulle trene hund i dette feltet og spurte pent om de var redd for hunder. Det var de ikke, det var helt greit. Frøya plukket først en gjenstand før hun på neste søk bare måtte bort for og si hei, he he. Deretter var hun ferdig med de og utførte resten av feltet som i gamle dager. Og oppi alt dette her da, så klarte jo denne damen med rullestolen å kjøre seg fast midt i feltet. Hun fikk hjelp av en treningskompis til å komme seg løs igjen. Dette foregikk mens Frøya plukket feltgjenstander. Fantastisk.

Deretter var det Zulu, hun fikk også påvirkning. To skritt frem, ett tilbake 🙂 Hva skal jeg si, dette må være favoritten til Zulu. For makan til søk har jeg ikke hatt på mine tidligere hunder. Hun har perfekt fart, godt søk, konsentrert, lar seg ikke forstyrre av noe annet og en bra avlevering. Denne kan bli bedre, men det går på meg og ikke hunden.

Til slutt Totto-mann. Her var jeg litt slem fordi jeg lot han gå etter at ei høyløpsk tispe hadde vært i feltet før ham. Dette for å teste hva som betyr mest, snuse og markere eller jobbe for maten. Ja takk begge deler. Litt snusing i starten, men når han først kom seg ut på dybden, ja da gikk det opp for ham hva han egentlig skulle gjøre. Tre rariteter ble hentet inn og da sa jeg stopp. Var fornøyd med at han «glemte» godluktene.

 

Konklusjon: Jeg har tre hunder som jeg er veldig fornøyd med. Jeg har tre hunder som jeg er veldig glad i. Jeg har tre hunder som gir meg utfordringer og læring på hver sin måte. Jeg har tre hunder som viser sin glede av å få jobbe med hode og kropp. Jeg har tre fornøyde hunder som ligger rett ut. Så heldig jeg er :-).

Superfornøyd med dagen, takk til «lagkameratene» for dagen i dag.