26. MAI

 

 

 

Izo og Charlotte 040

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjære Frøya

Min siste hilsen til deg min vakre blomst, du har fått en helt spesiell plass i mitt hjerte. Jeg tok en beslutning i dag om at du skulle få komme til hundehimmelen, nå kan du endelig få hvile. Den siste tiden har vært tung for oss begge, for deg som ble stresset fordi du ikke holdt følge med Totto og Zulu lenger. De små turene du fikk begynte også å bli slitsomme, hjertet jobbet ekstra tungt og bakbeina orket ikke å bære deg like godt lenger. Men du var tilsynelatende like fornøyd og gla’jente til siste slutt. Du har gitt meg og mange andre mange gledesstunder, du har spredd masse glede og fått frem mang en latter. Du har fylt meg med masse læring og gitt meg mange erfaringer i våre 11 år sammen. Vi har holdt sammen i tykt og tynt og du har vært min «støtte» når livet var litt vanskelig i en periode. Du har vært en fantastisk mor til dine avkom, helt enestående faktisk. Du ble også brukt til pregning av andre valpekull fordi du simpelten elsket valper. Vi var aktive i mange år med trening i bruks og lydighet, vi stilte på noen få konkurranser og du gikk hele tiden med et smil om munnen. Husker en dommer sa en gang at det var slik han ville se en riesen. Vi nådde ikke de store høydene men det var ikke din feil. Den skal jeg ta på min kappe, for du var mer enn villig. Men jeg var ikke noe konkurransemenneske. Jeg skal ta godt vare på alle minnene fra de fine stundene våre. Jeg vil aldri glemme deg Frøya min, love you forever my best friend.

 

Farvel Frøya

Du min store heltinne og beskytter, jeg vil savne deg forferdelig. Tusen takk for alt du har gitt meg, fra første dag jeg kom til deg. Du hadde bebiser hos deg men tok imot meg som en ny bebis i flokken. Så du ble jo egentlig litt mamma’n min og det var du helt til i dag. Takk for alle fine turer vi har hatt sammen og for at jeg fikk ligge godt inntil deg hver eneste natt. Stor klem fra Totto’n din.

 

Hvil i fred Frøya

Du tok imot meg også med sterke morsfølelser. Jeg fikk en flott oppvekst med deg som grensesetter og læremester. Jeg hadde stor respekt for deg min beste venn. Vi fant på litt hyss sammen, nesten så vi samarbeidet litt om å erte hu mor. Når du orket så løp vi og koste oss i skog og mark på de fine turene folka våres tok oss med på. Det vil jeg savne. Det blir stille og rart og ikke ha deg her lenger, ingen go varm rompe å ligge inntil om kvelden lenger. Takk for alt Frøya, håper du har fått fred nå. Klem fra Zulu