6.September

Zantana’s Born To Move, dvergschnauzer sort/silver
Kl.:14:00 kom den telefonen jeg har ventet sååååå lenge på.
“Nina, nå er vi fremme i Enebakkneset, Tøfflus venter på deg”.
Da var jeg ikke sen om å hive meg rundt, få kastet Rasmus inn i bilen og sette kursen.
Mitt første møte med Tøfflus var under verdensutstillingen i Stockholm nå i sommer.
Da bodde jeg hos oppdretteren til Rasmus, de hadde da et kull med dverg. Jeg har sagt, at skal jeg noen gang ha en dverg, så skal det være en sort/silver gutt. Og jammen var det en gutt der med de fargene. Da kunne jeg ikke la den sjansen gå fra meg.
Men jeg var jo litt spent på hvordan Frøya ville ta imot ham nå på grunn av valpene. Kan fortelle at jeg har fått mange “advarsler”, men jeg mente på at dette ville gå bra.
Og DET var ikke noe problem, da fikk jeg bekreftet at Frøya er den jeg trodde hun var.
Hun ønsket ham velkommen, han fikk til og med smake litt pupp.
Rasmus syntes han er “drit-kul”, men tror nok Tøfflus syntes han er litt for stor, he he.
Men Rasmus gjør så godt han kan, legger seg ned og ruller over på siden for å virke liten, lille raringen min.
Tøfflus vil etterhvert få sin egen “side” han også.

På formiddagen trente jeg lydighet og gikk et spor med Rasmus.
Han gikk knall-bra i dag på begge øvelsene.
Det er vanskelig å holde igjen når det går så bra. Har så innmari lyst til å prøve en gang til. Men, en må stoppe når det er på topp, det gir best læring.