29. NOVEMBER

 

Nå kan jeg senke skuldrene, trekke pusten og sove godt om natten igjen. Dette har vært en helvetesuke, så de som snakker om helvetesuka i det militære kan bare rulle inn 🙂

Mandag for snart to uker siden så fikk Zulu en opphovnet nese. Den bare blåste opp og det begynte å piple blod på neseryggen hennes. jeg ringer veterinærvakta og får time omgående. Hun blir sjekket, men vanskelig å sette en diagnose på dette. Veterinæren er inne på at det kunne være en slags form for allergi eller en autoimmun sykdom. Zulu ble satt på en kortisonkur og vi skulle komme tilbake til veterinæren på torsdag samme uke. Når jeg kommer hjem begynner jeg å google dette med immungreiene og det var jo ikke akkurat oppløftende lesning.

Torsdag var vi tilbake og det ble da tatt biopsi av nesa til Zulu. Dette ble sendt til lab’n i England og det ville derfor ta noe tid før svaret forelå. Dette er den værste tiden man er igjennom, vente på slike svar om det er noe alvorlig galt eller om det kun er en enkel sak. Og man tenker jo som regel det værste når man er midt i saken.

Endelig, i går kom svaret og det var julekvelden for meg. Ingen autoimmun sykdom, Zulu er frisk. Hun har hatt en reaksjon på ett eller annet så nå skal vi snart starte nedtrapping av kortison og er snart tilbake i normal gjenge. Til mandag skal vi tilbake for å fjerne stingene og se mer på prøvesvaret.

Dette har preget hverdagen min, mistet alt av motivasjon og har bare vært trist og lei meg. Har tenkt mye rart og spesiellt at noe måtte jo skje…..fine flinke Zulu, flotte avkom….alt har gått på skinner…..hvor lenge er Eva i paradiset……  MEN NÅ DERE :-)))))) We’ll be back. En spesiell takk til Nina Oftedal og Turid «dyrealternativen» som har støttet meg denne uka.