3. MARS

 

Natt til i dag var en av oppdretterens «baksider», det er ikke bare glansdager. Sent i går kveld endret Zulu seg brått, plutselig hang hun med hodet og virket utilpass. Jeg tok en rask sjekk og mistanken om jurbetennelse ble bekreftet. Jeg satte i gang med å lage godt grønnsåpevann og vasket/masserte så forsiktig jeg kunne. Dette er veldig smertefullt, både for dyr og mennesker. Jeg hadde noe antibiotika liggende fra Frøya sin tid så jeg ga Zulu to stk. Så fikk jeg Zulu til å legge seg sammen med valpene slik at de fikk tømt den betente puppen. Jeg målte temp’n også og den viste 39,6. Brått steg den til 40,6, da ble jeg veldig bekymret. Ringte vet.vakta og takk og lov at det var «min» veterinær som var på vakt. Fikk god veiledning og råd over telefon med beskjed om å ta temp’n hver halvtime og rapportere tilbake. Hun skulle være klar hvis vi følte at det skulle være nødvendig. Jeg blir jo lettere hysterisk når det er noe galt med hundene mine, så da er det godt å ha gode venner å ringe til også. Takk Danette 🙂 Vel, utover natten passet jeg på Zulu som en hauk, pakket inn med tepper når skjelvingene kom og ut og avkjøle henne når det ble hetetokter. Maten klarte hun ikke å holde på, så to ganger i løpet av natten kom det opp igjen. Rundt kl.:04 så viste måleren at temp’n hadde synket til 39,0. Da tillot jeg meg å lukke øynene i fem minutter, jeg hadde jo Zulu på armen og full kontroll. Etter et par timers søvn virket Zulu mye piggere og feberen var borte. Og hun var veeeldig sulten stakkar. Etter avtale med nattevaktvet’n så skulle jeg møte henne på klinikken på morgenen i dag uansett formen til Zulu. Så hun fikk en sjekk, mer antibiotika og litt smertestillende. Og masse kos, klem og godis av damene på klinikken. Er det noe rart Zulu liker seg der :-). Jeg beundrer Zulu og hennes tapperhet. Man kunne nesten se at hun beit tenna sammen og at tårene spratt i øynene av smerte når valpene var på puppen, men like rolig som skjæra på tunet. Hun måtte jo passe på at de hadde det bra selv om hun selv ikke hadde det. Min beste Zulu.

Nå i skrivende stund virker hun veldig pigg igjen, utrolig hvor fort de kommer seg. Hun er mye inne hos bebisene sine, akkurat som om hun må ta igjen den «tapte» natten. I kveld har bandittene fått sin første smak på valpefor tynnet ut med Biola. De ble mildt sagt heftige og begeistrede, da ble det fest i lådan. Jeg har også tatt en ny runde med kloklipp i dag, de blir veldig skarpe og det blir sårt for Zulu. Og så er det viktig å ta for seg en og en slik at de blir vant til håndtering. Når jeg ligger sammen med de på gulvet så krabber de over meg og tar tak i klærne mine. Skjegget og ørene til Zulu får også noen runder 🙂

 

 

 

 

002 003 005 006 008 009 012