12. JUNI

I dag deburterte Frøya i NBF klasse D spor.
Stakkars jente som må ha en så dum fører, jeg fatter ikke at det går an !!!
Jeg MÅ lære meg å holde kjeft under øvelsene, disse jævla dobbelkommandoene som drar ned poengene.
Lineføringa gikk så bra helt til Frøya bare skulle ta en liten snus i bakken. Der måtte jeg selvfølgelig ødelegge med en korrigering i båndet og en ekstra «på plass», grrrrr……
Som dommeren sa; hadde du holdt kjeft, så hadde du fått en 9’er, men siden det ble en dobbelkomm. ender det med en 5’er.
På apporteringen tyvstartet Frøya og da trodde jeg jo selvfølgelig at det ble 0 poeng og ropte og gauka til Stakkars Frøya. Igjen fikk jeg beskjed om at hadde jeg kunne klappet igjen her også, så hadde det blitt en bra poengsum, for Frøya gjorde bra figur tross alt.

Tross i mine dumheter, så hadde vi allikevel en super dag. Dommer’n likte Frøya veldig godt, han kunne tydelig se at hun liker seg i ringen, og det er moro å få slike tilbakemeldinger.
Så jeg må jobbe veldig med meg selv, bare å stille på flere konkurranser og håpe på at jeg kanskje lærer etterhvert.

Jeg hadde følge med Tone og Annie fra hundeklubben, og vi bestemødrene hadde en kjempefin og koselig tur. Været var vel ikke helt på vår side, men det var ingen av hundene som lot seg forstyrre av det. Verre hvis det hadde vært 25 varme.

Det er vel noen som spør seg hvorfor jeg ikke har kommet lenger med Frøya enn det jeg har.
Frem til Frøya’s første kull, så var vi aktive i Norske Redningshunder, jeg hadde på den tiden ingen interesse for å starte i LP eller bruks.
Så var det tre kull på tre år.
Innimellom slagene har Frøya også vært igjennom skader. Et beinbrudd, en stein i magen som måtte ut og avrivning av klør.
Pluss at jeg har hatt litt trenings-tørke innimellom.
Så kom Rasmus i hus, og planen var jo å satse konkurranse i bruks og LP med ham.
Jeg måtte ta et valg og prioritere hvem jeg skulle «satse» på. Med full jobb så rekker ikke tiden til for min del å trene fullt opp med alle sammen. Men Rasmus ble jo dessverre ikke hos oss i mer enn tre år.
Jeg har også vært innom både agillty- og rallylydighetskurs, dette for å få litt variasjon for hundene. Jeg er litt opptatt av variert trening, dette har ihvertfall gitt mine hunder mye glede. Noen mener vel at jeg ikke har klare nok mål, men så lenge mine hunder er lykkelige og vi har et kjempebra samspill, så er det det viktigste for meg.
Selvfølgelig er det moro å få resultater og lønn for strevet, det er jo bare med på å drive en videre.

Mine hunder blir ihvertfall stimulert etter alle kunstens regler så og si hver dag, det er vel derfor de fungerer så bra i hverdagen også vil jeg tro.
Jeg har lykkelige hunder, det er mitt mål!

Så nå teller vi uker til vårt neste håp kommer i hus. Har fått tilbakemeldinger om at alt er bra med mor og barn 🙂