20. APRIL

I dag fyller Frøya-mus 8 år, still going strong.

Det har vært 8 år fylt med masse glede og læring.
Frøya er så totalt forskjellig fra hvordan hennes mor Molly var.
Hun er full av energi, viser glede og hengivenhet ovenfor alle hun møter.
Frøya er en morsom hund å jobbe med, hun er arbeidsvillig så det holder, nesten så det tipper over noen ganger. Men hun kan faktisk være litt «blond» også, he he, ikke alltid hun skjønner hva hun skal gjøre. Men hun prøver så godt hun kan, det skal hun ha.

Frøya har vært en fantastisk god mor til sine tre kull. Hun har vært sammen med de helt frem til avreisedagen. Aldri lei eller avvisende, hun har lekt og irettesatt når det har vært på sin plass. De valpekjøperne jeg har kontakt med er ihverfall veldig fornøyde med sine individer. De er trygge og stabile, har glimt i øyet og en anelse stahet er de tilbakemeldingene jeg får.

Jeg syntes Frøya fremdeles er sprek for sin alder. Merker at hun ikke er fullt så utholdende lenger, blir fortere sliten og en anelse støl etter lengre turer.
Så jeg har begynt å trappe ned på aktivitetsnivået, det får gå i henes tempo heretter. Jeg ønsker jo å ha henne i noen år til.

Frøya og Totto:-) 🙂 🙂
Ja, hva skal jeg si her?
Det er et unikt par, de har et så spesiellt forhold som jeg aldri har sett med mine hunder tidligere. De er uadskillelige, noen ganger så lurer jeg på om Frøya tror at Totto er ungen hennes. Hun har ihvertfall stor sans for denne lille dverg-faen.
Totto kom jo til oss når Frøya hadde sitt siste kull med valper. Husker at jeg ble advart mot å ta inn en fremmed valp, Frøya kunne komme til å ta ham og i verste fall skade ham. Ja ja, tenkte jeg, jeg kjenner vel hunden min godt nok til å vite at dette ikke kom til å skje. Men selvfølgelig, tanken lå der.
Men det viste seg at jeg hadde ingenting å frykte. Totto var velkommen sammen med de andre valpene. Han fikk til og med suge litt på pattene hennes. DA ble jeg mektig imponert og stolt av Frøya.

Jeg sitter å tenker over om Frøya har noen dårlige sider, men kommer ikke på noe. Hun kan være litt streng innimellom mot andre hunder, spesiellt tisper, men ser vel ikke på det som noe stort problem. Når det gjelder dette «problemet» så skal jeg ta på meg skylden her. Jeg har jo vært veldig anspent når jeg har møtt andre hunder. Dette spesiellt etter at Frøya ble tatt av ei annen tispe, det gikk hardt for seg, så jeg har da strammet båndet og gitt signaler til Frøya om jeg er utrygg. Dette smitter jo over på hunden som kjent.
Men de siste årene har «angsten» sluppet taket, og Frøya har blitt mer «balansert».

Ei venninne av meg beskriver Frøya på følgende måte:
– Hun er så morsom, ei humoristisk jente med glimt i øyet.
– Jeg er veldig betatt av henne, hun er så søt.

Dette ble veldig rosenrødt, men det slik hun er.
Glad i deg Frøya min.