18. APRIL

Sitter og leser i siste «Riesen-nytt», det svenske medlemsbladet.
Teksten lyder som følger:

«Riesenklubbens avlskomite trenger nye engasjerte medlemmer som brenner for å opprettholde og til og med forbedre kvaliteten på vår fantastiske rase.
Du er interesert i, og vil arbeide med spørsmål som angår riesen’s helse, mentalitet eller eksteriør.
Du kan være interessert i statistikk og kan en del data for å hente frem materiale.
Du kan være den som ut fra vår rase-spesifikke avlstrategi følger med og passer på at målsetningene i strategien stemmer overens med virkeligheten, eller til og med forbedres.
Du kan være den som passer på at uthentet statistikk, vurderinger, informasjon m.m… kommer våre oppdrettere til nytte.
Du liker å samarbeide både innenfor avlskomiteen og med riesen-klubbens styre.

Og dette leste jeg i den svenske «brukshunden»:

«Hvordan kommer avelen til å se ut om 50 år, eller kanskje allerede om 20 år?
Skal vi avle hunder uten pels, med grønt skinn, bakbena eller ørene slepende i bakken og nesen klistret som et frimerke mellom øynene mens dyret har en oksygen-tank på ryggen som hjelper den med å puste? (for at menneske syntes hunden blir litt penere?!).
Eller kommer vi til å ha avlet bort defekter og i stedet konsentrert oss på at hunder har det fysisk og mentalt bra?
Skal vi kreve at det stilles visse krav i form av skikkelig utdannelse, for de som oppdretter hunder?
Kan og bør man kjennbart straffe dommere som ser bort fra rasestandard?
Hva gjør vi med mennesker som tvangs-parrer hunder, bare for at de har reist langt med avls-tispa si?
(Hadde «objektet» vært menneske hadde det blitt dømt som voldtekt, med verste tenkbare straff.)
Til disse spørsmålene finnes det ingen bekvemme svar, bare for at DU skal stille spørsmål, tenke og forhåpentligvis gripe inn.
Nå, ikke neste uke eller neste år. Da kan det være for sent.
Det er definitivt på tide å reagere.