18. SEPTEMBER

 

Jeg og Zulu har prøvd oss på SPH1, altså en sporhundprøve i RIK. Det gikk den veien høna sparker, he he, men nå har jeg ihvertfall prøvd og veit nå hva denne prøven går ut på. Jeg stilte totalt uforberedt til denne prøven, har jo lest regelverk og innhentet informasjon og tenkte som så at dette bør vi klare. Men så feil kan man altså ta gitt. Sporet skal være 1200 skritt med mange vinkler, 4 gjenstander, kryssning av fremmed, variert underlag og 3 timer gammelt. Jeg og Zulu har jo trent mye av så det skulle jo egentlig ikke by på så mye problemer. Men dette er totalt ulikt på en måte alikevel. Det stilles høyere krav til hund og fører, full konsentrasjon og sporet bør helst gå’s sporrett med nesa ned hele tiden. Som dommeren sa etterpå, her får de ingen pustepauser. Vel, nok om det. Jeg som hundefører gjorde jo absolutt alle feil som kan gjøres, stakkar Zulu min, ikke rart det gikk dårlig. For dt første var jeg så nervøs som jeg aldri har vært før, stiv som en stokk. Og jeg trodde ikke at jeg hadde lov til å vise Zulu sporet og at jeg skulle holde kjeft under hele sporet. Apporteringen er en historie for seg selv. Her kreves det «ordentlig» avlevering, ikke noe tull liksom. Jeg har jo ikke akkurat pirket så mye på dette i sporsammenheng. Totalt sett var det forferdelig mye rot. Men som jeg sier, nå har jeg prøvd denne sporprøven og vi skal prøve oss igjen, det er ihvrtfall helt sikkert. Må legge meg i selen og justere litt småting fremover.

Nå nærmer det seg «Bruks-bart» helgen, og du som jeg gleder meg. Det som gleder meg mest er at det er dobbelt så mange i år som det vi var i fjor. Kanskje dette kan bli noe stort etterhvert, spennende. Vi får til og med besøk fra Sverige denne gangen :-).

Siste nytt ang. kneet. Nå er jeg i gang på NIMI, har vært hos fysio som gir meg hjemmelekser på øvelser som skal gjøre kneet mer bevegelig etterhvert. Jeg merker litt forandring allerde, men fy f… så vondt. Men da tyder det vel på at noe skjer inni der med muskler og sener :-). Ettersom fysio kan kjenne så har leddbåndene også fått seg en skikkelig trøkk, så her var det full pakke. Ja, skal man først gjøre det, så skal det gjøres grundig!! En annen morsom sak er brevet som dumpet ned i postkassen i går fra Bærum Sykehus. He he. «Etter henvisning fra Ders fastlege…osv…diagnose…osv…vår vurdering av nødvendig helsehjelp….osv…du har rett til prioritert helsehjelp fra spesialhelsetjenesten. Vi må sørge for at du får innfridd denne retten INNEN 14.01.2014!!!!  Du har rett til å klage….osv..osv.. NEI TAKK, ELLERS TAKK!! Nå forholder jeg meg til NIMI, koste hva det koste vil. Case closed 🙂