22. OKTOBER

 

Jan Gyllensten har vært hundefører, instruktør og utdanningsleder i det svenske politiet i mange mange år. Pr. i dag driver han egen virksomhet med kursing, foredrag, mentalitet, problemløsning etc. etc. innen hundeverden. En mann med masse erfaring og kunnskap og en som vet hvordan å formidle sine kunnskaper på en inspirerende måte. Og jeg har vært så heldig at jeg har fått vært på kurs med denne fantastiske mannen 🙂

Jeg og Zulu sto tidlig opp lørdag morgen for å rekke frem til Bø Camping(Telemark) før kl.:09:00. Vi klarte det med god margin, godt man er en morgenfugl.

Så startet kurset. Først ville Jan se hver enkelt ekvipasje for å danne seg et bilde. Som han selv sa så trenger han bare noen minutter for å lese hunden og dens tilknytning til fører. Dette var spennende og det han så av meg og Zulu stemmer veldig bra. En hund som er sosial, knyttet til fører og ønsker samarbeid. Kunne kanskje ha vært mer selvstendig men jeg har ikke sluppet strikken langt fordi jeg ønsker kontroll. Veldig kjekt syntes jeg. Så etter at han hadde sett alle så kjørte vi ut til skogen, vått og kaldt, men hva gjør vel det når man har en så unik mulighet. Jeg hadde meldt oss på til spor og jeg la ut mitt eget spor på ca 300 meter med 3 lekesaker. Jan og de andre på kurset ble med på sporet når det skulle gå’s og Zulu gikk som hun pleier, konsentrert og nøye. Hun markerte på lekene og sluttgjenstanden var grom. Nå var jeg spent på tilbakemeldingen. Jan kom med det tipset at jeg skulle leke mye mer med gjenstandene i sporet, det skulle være himmelriket! Hver gjenstand skulle være en slutt. Han la merke til at når jeg tok av sporlina og selen så var Zulu i skikkelig lekemodus, så jeg måtte gjerne gjøre dette ved hvert funn. Et godt tips som jeg tok med videre.

Jeg fikk vært med på alle ekvipasjene i runderingene også og du verden sier jeg bare. Her var det bare små justeringer som skulle til på de fleste, så var «problemet»  løst. Utrolig spennende og lærerikt.

Så kom kvelden og det sosiale samværet med godt mat og drikke. Mye latter og moro rundt bordet.

Søndag morgen. Jeg og Zulu er oppe før fugl’n fiser, vi går oss en god morgentur og har en kosestund på trappa før de andre våkner til liv. Frokost inntas og vi er klare for en ny dag. Vi benyttet et skogsområde rett ved campingen, åpent og fint så det er lett å se både hunder og figuranter. Jeg valgte å legge et spor på gress denne dagen med små gjenstander. Sporet ble vel i underkant av 100 meter tenker jeg, men det var ikke lengden vi skulle trene på nå. Det var å øke gjenstandsinteressen, julekvelden for hvert funn. Og det ble det, Zulu plukket og det var stor stas. Hun er jo ikke vanskelig å gire opp for å si det sånn. Men altså; den lille justeringen gjorde stort monn. Jeg er kjempefornøyd. Og en fin kommentar fra Jan himself: dette var kanonbra. TUSEN TAKK 🙂

Alle de andre ekvipasjene hadde også store fremganger fra dagen før, kjempemoro. Jeg lyver ikke når jeg sier at vi alle var superfornøyde. Etter lunsj ble det en runde med lydighet. Her fikk også hver enkelt som ønsket det tips og råd om hvordan man kunne gjøre det. Og igjen, bare små justeringer som skal til. Zulu går veldig bra om dagen så jeg hadde vel ikke de store greiene å komme med, men fikk alikevel noen råd som kan gjøre ting enda bedre. Man blir jo aldri utlært gudskjelov, og som det så fint ble sagt; det finnes bare muligheter.

Så er helgen brått over dessverre, den gikk så altfor fort. Jeg har fått masse påfyll og input til videre arbeid med hundene. Jeg anbefaler Jan Gyllensten på det varmeste 🙂