28. MAI

 

Den helgen gikk så altfor fort, men det gjør det alltid i hyggelig lag. Pinsen ble tilbrakt på Østlie’s Hundesenter i godt lag med andre riesen-folk. Jeg og Zulu var på gruppa til Inger som hadde spor og rundering, Zulu og lille Albin var eneste sporhunder denne helgen mens resten av gjengen runderte.

Vi ankom torsdag ettermiddag, da er det oppmøte og innlosjering, rekeaften og «husregler» blir lest opp. Utdeling av hytter er det også og jeg fikk hytte sammen med Nina, Berit og Rita, så det ble døpt til «jomfruburet» .

Fredag er første skogsdag og vi dro friske og opplagte ut til nye eventyr. Jeg hadde grublet litt på forhånd hvordan jeg ønsket å legge opp helgen i forhold til spordelen. Jeg ønsket utfordringer, noe vi kunne bryne oss litt på. Så jeg fortalte gruppen og sporlegger at Zulu virkelig trenger tørre underlag og gjerne på grusveier, noe som kanskje kan sette Zulu litt ut. Jeg fikk som jeg ønsket, men Zulu gjorde en utmerket jobb. Sanset, konsentrert, nøye og selvsikker. Det var vel en lengde på ca 600 meter og det holdt i denne varmen vi hadde på fredag. Etter lunsj la vi et nytt spor, kort denne gangen. Da gikk Inger ut og hun hadde med seg sin hund i sporet pluss at det ble krysset av et annet menneskespor. Spennende. Zulu sjekket veldig i starten på sporet men fant raskt ut hvilket spor hun skulle forfølge og jobbet seg igjennom. Der krysningen kom var det bare en liten sjekk for å finne ut at dette var ikke det hun skulle forfølge. En flott start på helgen. Så var det tilbake, få seg en kald dusj og en kald øl :-). Så ble vi servert deilig mat og resten av kvelden ble tilbrakt ute med godt drikke og morsomme historier.

 

Lørdag var det på’n igjen og Inger hadde lagt en plan for meg og Zulu. Vi skulle få et C-spor i tid og lengde og med sporoppsøk. Inger og sporlegger gikk bak meg for å observere hvordan jeg og Zulu jobbet sammen som et team. Jeg hørte de hvisket og tisket der bak og var spent på tilbakemeldingene. Vel ferdig med sporet som virkelig IKKE var av enkleste sort, det var alt fra tørt, myr, bekk, kvist-kvast, veier, jorde og bratte bakker. Pust pes….og varmt i tillegg, men har alltid en vannflaske i lomma i beredskap. Jeg var kjempefornøyd og nå var jeg spent på resultatet. Spolegger, som har schäfer, ønsker seg en riesen som Zulu, he he. Zulu gjorde jobben sin, gikk over en pinne men det er greit. Jeg gjorde også jobben min fikk jeg høre.

Etter lunsj la vi igjen et lite spor til Zulu. Denne gangen gikk Svenn Erik med Albin (3,5 mnd) opp sporet for oss. Valpelukt i sporet kan bli spennende tenkte jeg. Inger hadde igjen en plan, en morsom en. Tiden var inne for at vi skulle gå det og midtveis i sporet kommer Inger gående som om hun var på bærtur. Hun stopper oss og spør hva vi driver med. Jeg legger Zulu i dekk og forklarer denne «bærplukkeren» at vi søker etter en mann som har gått seg vill (på liksom). «Bærplukkeren» ville gjerne være med å se på, ja da værsågod. Hun krysset sporet og gikk bakerst i gruppa for deretter ombestemme seg og forlate gruppa og krysse det en gang til rett foran oss. Zulu, nei hun lot seg ikke vippe av pinnen, hun snuste seg videre til slutten. Fantastisk gøy med litt annerledes spor. Atter en flott varm dag i skogen.

På kvelden var det samling i lavvo’n til Terje, med musikk og igjen noe røverhistorier.

 

Søndag og siste dag. Sporoppsøk stod på programmet og det trenger vi. Jeg har ikke vært flink nok på dette området og de få gangen jeg har gjort det så har det vært enkle oppsøk. Men i dag fikk vi bryne oss litt og det ga læring. Ikke lett å se om hunden velger riktig retning, dette er en treningssak. De gangene Zulu valgte bakspor så så jeg at hun ble litt fortvilet, pokker hva er dette liksom. Etter litt sjekking for så å velge riktig var det julekvelden når slutten kom. Vi gjorde noen slike oppsøk og er vel litt usikker på om det var «flaks» de gangene Zulu valgte riktig vei. Men dette er bra, da har vi noe å trene på fremover.

 

Så var det over, inn for å pakke og vaske oss ut av hyttene. Bli servert det siste måltidet og en liten samling/oppsummering til slutt. Alle deltagerne denne helgen var superfornøyde med sine hunder og fremganger. Og når dyktige instruktører sier at det er mye bra riesenschnauzere nå så varmer det for en patriot.

 

Så tusen takk til den gla’gjengen jeg har tilbragt helgen med for at dere gjør den så hyggelig og trivelig.

Dessverre ingen bilder denne gangen.