24.-25.November

Redningsmannskapet Frank og Custer med valpen.

En blir rimelig desperat og fortvilet når en valp på 11 uker forsvinner.
Denne valpen forsvant fra min eiendom kl 19:30 i går kveld og kom til rette igjen i dag kl.13.30.
Her er historien:
Mona F kom på besøk til meg i går kveld, vi skulle ta en kaffe og skravle litt. Hun hadde med seg sine to rottis-valper på 11 uker. Før hun kom inn, ville hun lufte de litt ute hos meg, så jeg tok med meg Frøya og Rasmus ut for å hilse på de. Når jeg åpner porten, så smetter Frøya ut mellom beina på meg, hun ville jo så gjerne hilse på «bebiser». Men de ble jo litt skremt da, når denne sorte store hunden kommer i hundre. Innen vi får summet oss, så mangler vi en valp. Ja ja, den må jo være i nærheten tenker vi.
Jeg går inn med Rasmus og Frøya og tar med meg lykta ut igjen. Vi roper og roper, men ingen lyd å høre. Vi tråkker rundt i nærområdet, snakker med naboen, men uten resultat. Nå begynner vi virkelig å bli redde og fortvilte, det er mørkt og det blåser veldig.
Jeg tar med meg Rasmus og søker i skogområdene rundt meg uten resultat. Så prøver jeg Frøya etterpå, men her er det heller ingen reaksjon å se.
Jeg ringer til Janne som har schäfer som er god på spor, hun prøver også, uten resultat.
Janne ringer så til ei felles bekjent som har en meget stabil runderingshund. Hun kommer på kort varsel og søker i store områder, men heller ingen resultat her.
Det har blitt natt og vi blir enige om å avblåse og prøve igjen når det blir lyst. Det er gudskjelov ikke kaldt ute, så vi hadde sto tro på at en valp ville klare seg en natt i skogen.
Så vi starter på igjen når det er lyst nok, Mona F har nå tatt med seg moren til valpen.
Nå gjør vi finsøk der vi dagen før hadde søkt, dette ga heller ingen resultat. Nå er gode råd dyre, hva gjør vi?
I mellomtiden har jeg snakket med Frank på telefonen, han dro fra jobb for å komme og hjelpe oss.
Janne kommer innom igjen og hun kjenner ei som er «synsk», som har spesialisert seg på forsvunnede dyr og som også «snakker» med dyr. Vi ringte til henne og hun fikk de opplysningene hun trengte. Dette var vi veldig spente på.
Frank og Mona Ø ankommer og vi blir enige om å søke i et område som ikke har blitt så nøye undersøkt. Mona F vil gjerne ta med seg sin Kleine Münsterlender, Custer, siden han kan spore dyr. Så han fikk på seg sporlina og ble med oss. Men etter en lang stund blir vi enige om å ta fem minutter. Når vi er på vei tilbake, så vil Frank ta med seg Custer på andre siden av veien og bare gjøre et lite forsøk der. Jeg går inn for å sette på kaffen, og mens jeg styrer med det så kommer Mona inn med valpen i armene.
Da har Custer funnet spor, og etter ca.30 meter så sitter det en liten rottis under en stokk og titter på de. Dere kan tro vi var overlykkelige alle sammen, dette var større enn julekvelden og påskeaften på en gang. Valpen var i kjempeform, glad og fornøyd, bare litt sulten da stakkar.
Jeg ringte til den synske for å fortelle at valpen var funnet. Og før jeg sa noe som helst så ville hun teste sin egen teori om de signalene hun hadde fått stemte overens med området rundt meg.
Må innrømme at jeg fikk frysninger når hun beskrev huset mitt, terrenget rundt meg, naboens hus og plankestabel. Hun hadde sett med en gang at valpen var i live. Hun hadde også sett at den hadde ligget under en plankestabel hos naboen. Det har vi også hatt mistanke om at den har gjort, for her forandret mamma’n til valpen adferd, hun snuste veldig i dette området.
Det er helt utrolig hvordan folk stiller opp for å hjelpe, til og med naboen kjørte rundt og lette.
Jeg er bare så utrolig glad for at det ble en happy ending.
Nå skal jeg slappe av resten av kvelden i godstolen min.