1. JANUAR 2015

 

GODT NYTT ÅR 🙂

Da skriver jeg 2015, et nytt år med nye muligheter. Det er tid for å tenke gjennom året som har gått og for min del som oppdretter var første del av 2014 a dream come true. En lenge planlagt kombinasjon ble til virkelighet og 10 flotte valper kom til verden i februar. Tiden før valpefødsel med en drektig Zulu var også noe spesiell, det å se at magen vokser, matinntaket som øker og en oppdretters bekymringer om at ting kan gå galt. Litt av et følelsesmessig inferno. Men når alt er vel overstått så er det bare ren glede og takknemlighet for at alt gikk bra. Zulu var utrolig flink som førstegangsfødende mor, instinktet var der med en gang og hun tok seg godt av alle sammen. Valpene spiste godt og vokste for hver dag. En herlig valpetid for meg og mine rundt meg og ikke minst for farmor Berit som stilte opp til alle døgnets tider. Og ikke minst til alle mine flotte valpekjøpere som fulgte spent med på utviklingen. Dessverre mistet jeg en valp ved 7 uker, den hadde medfødt kreft. Det var trist og tungt og ta den avgjørelsen, men dette var en hissig kreftform som sjelden lar seg helbrede. Men takk og lov da at det ikke var genetisk, bare rent tilfeldig hvem som får denne krefttypen.

Ved påsketider var det klart for at valpene skulle flytte til sine nye hjem. Disse 8-9 ukene gikk fort, selv om jeg de siste to ukene var dødssliten så ble det brått stille i huset. Trist men samtidig godt. Og alle 9 banditter lever godt i sine nye hjem. Jeg får bare gode tilbakemeldinger fra alle sammen. Hun/han er det beste som noen gang har skjedd oss…osv…osv. Mange har allerede introdusert bruksarbeidet og de viser gode egenskaper så det skal bli spennende å følge denne gjengen fremover. Zulu + Norton =sant. Jeg har fått spørsmål om jeg skal ha flere kull på Zulu, tiden vil vise. Det er mye som skal falle på plass først med resultater på bandittene. Jeg vil ha HD/AD status og MH først før jeg planlegger noe mer. Og ikke minst tilbakemeldinger om hvordan de fungerer i det daglige, det er vel det viktigste av alt. (so far, so good)

Etter dette tok jeg og Zulu en liten velfortjent pause. Jeg med nyoperert kne og Zulu som måtte fores opp og hente seg litt inn igjen. Men etterhvert begynte vi så smått og finne formen begge to og etter noen uker stilte vi på konkurranse og klarte mot alle odds å få opprykket til B i spor. Superstolt av Zulu, hun er bare enestående den tispa der. Jeg hadde jo planer om å stille mer til start i løpet av sommeren, men med den varmen som var sommeren 2014 så holdt vi oss i skyggen. Hverken jeg eller Zulu er så glad i slik varme, da orker vi rett og slett ikke.

I løpet av 2014 ble det også tre samlinger på Østlie’s Hundesenter, en på våren og to på høsten. Og alltid som alle årene før var det lærerikt og trivelig. Og ikke minst Bruks-Barten samlinga vi hadde på Finnskogen i september. Like vellykket  da som de foregående årene. Frivillige som stilte opp som instruktører og en gla’gjeng fra nord til sør så ble det igjen en flott samling.

Og ikke minst så kom jeg meg på riesenlägeret dette året, 3 år siden sist. Riesenlägeret startet med utstilling på søndagen og Zulu hentet sitt første svenske cert og ble totalt 4 beste tispe i hard konkurranse. Det var 4 avkom som stilte i valpeklassen, med gode resultater og supre kritikker. Så stilte vi både i oppdretterklassen og avlsklassen, resultatet ble beste avlsgruppe med HP og beste oppdrettergruppe med HP, herregud for en start på årets riesenläger. Resten av uka koste vi oss i skogen og på banene. Nye bekjentskaper ble opprettet og mye nytt å lære. Denne uka går så altfor fort, samtid så er man sliten og ikke minst hundene som har prestert ei hel uke.

Resten av sommeren gikk rolig for seg, det ble mye bading og turer på Hurdalsjøen. Høsten begynner å gjøre inntog, til min og Zulu sin lettelse. Vi børster støv av hverandre og starter opp igjen litt trening. Vi har rundert en del denne sesongen og Zulu har gjort en kjempejobb. Det er jeg som sliter litt i denne øvelsen, blir stresset og kaver for mye på midtlinja. Dette påvirker Zulu som blir litt usikker på mine signaler. Og med den jobben jeg har med mye helgejobbing og kveldsjobbing så er det umulig å få til jevn og kontinuerlig trening. Noe som er alfa omega i denne øvelsen. Så jeg har vel nå bestemt meg for å legge rundering på hylla og konsentrere meg om spor. Så tar vi frem litt rundering bare for moro skyld og variasjon innimellom.

I november gikk turen til Rättvik i Sverige for en dobbelutstilling og Zulu viste seg fra sin beste side. Fikk to cert og ble dermed svensk utstillingschampion. Og i samme slengen dro hun med seg BIR, BIM, Beste Brukshund og BIG og 4BIS. En fantastisk avslutning på utstillingsåret 2014. I Rättvik bor også «Chansa», Zulu/Norton avkom. Hun viste seg også i juniorklassen med et CK og flott kritikk. «Chansa» er ei flott tispe og veldig lik Zulu på alle måter.

Samtidig som vi er i Rättvik, går Dogs4All av stabelen i Lillestrøm. 3 av bandittene stiller i juniorklassen og på dag 1 ble de 2.,3. og 4. beste med CK til alle 3 gutta. Dag 2 ble det samme plassering men uten CK. En fantastisk helg, helt ubeskrivelig, mange gledestårer som rant nedover kinnene mine da ja 🙂

Vel hjemme igjen og dagen derpå så oppdager jeg at Zulu sin nese har hovnet opp skikkelig. Det pipler blod på neseryggen og jeg ringer veterinærvakta. Vi får komme umiddelbart, men vet’n klarer ikke helt å sette en diagnose der og da. Zulu blir satt på kortison og vi får en ny time noen dager senere hos ei som er hudspesiallist. Det blir tatt biopsi og vi fortsetter med kortison til svaret foreligger. Det ble jo snakket om at det kunne være svikt i immunforsvaret og som den bekymringsfulle personen jeg er når det gjelder hundene mine, så gikk jeg rett i kjeller’n. Det var lange, grufulle dager mens vi ventet på svaret. Endelig kom diagnosen og jeg kunne slippe pusten og jubelen løs. Zulu var frisk. Hun hadde bare hatt en infeksjon. Ingen kunne si meg hvorfor, men jeg mistenker kanskje at hun fikk en reaksjon fra utstillingen som foregikk i et ridehus. Mye støv og mye hestegodis på bakken.

Og så må jeg ikke glemme «Cody» og «Moltas» som også viste seg frem i månedskifte oktober/november. En i sverige og en i Norge, begge med BIR valp og i tillegg fikk Cody BIG 4 valp plassering.

Og «Cody» avslutter året med å vise seg frem på romjulsutstillingen på Letohallen. Han fikk tildelt very good med en bra kritikk.

Da tror jeg at jeg har fått med meg det meste av året som har gått. Jeg har så mye å være takknemlig for og jeg gleder meg til et nytt år med nye spennende opplevelser. Jeg skal ta meg selv i nakken og få frem Zulu til nye høyder. Må jo ikke glemme supporteren vår da, Totto. Han har hengt med hele året, alt fra å være onkel til bandittene, supporter for meg og Zulu, trent spor, rundering og lydighet. Alle turer både til lands og til vanns, med og uten sykkel/ski. Han er en stor hund i liten kropp med en stor porsjon personlighet som smelter mange hjerter.

Takker alle mine treningskompiser for et flott år, håper vi får gleden av å være med dere i 2015 også.

 

 

004 027 011 004 011 005 010 011 012 022 034 003