3. JANUAR

 

Da er 2012 historie og man kan starte med ny frisk og nye muligheter i det kommende år. De siste to månedene har vært en slags ferie i treningssammenheng etter en aktiv vår, sommer og høst. Men nå skal vi børste av støvet og så smått starte opp igjen der vi sluttet i 2012.

Intensiv og målrettet trening ga resulteter. Zulu og jeg klarte ferdselsprøven, NBF kl.D spor med opprykk til kl.C og LP kl.1 med opprykk til kl.2. Det var mer enn det jeg hadde håpet på og er veldig fornøyd med resultatet. Det store målet i 2013 med Zulu er sporhundprøven. Det er ikke mange prøver å velge i så jeg håper å få plass på en eller to stevner. Håper å få startet i NBF spor kl.C også. Zulu er en fantastisk hund å jobbe med; glad, energisk, utholdende, humoristisk og ikke minst arbeidsvillig. Ja, jeg gleder meg videre 🙂

Årets første store begivenhet var vårsamlingen hos Inger og Terje Østlie. Her er vi en herlig gjeng med riesenschnauzere som treffes for trening/kurs i rundering og spor. Sosialt på kveldene med god mat og morsomme historier. Jeg har stor nytte og glede av disse treffene, og gleder meg til vårens treff allerede.

Utover sommeren var det mye egentrening og noen helgetreninger sammen med andre riesenvenner på Hønefosstraktene. Det ble også en tur til Lillehammer og riesengjengen derfra.

På høsten fikk jeg dratt i gng en treningshelg sammen med riesenfolk. Det ble en vellykket helg så dette skal vi dra i gang denne høsten også. Da håper og tror jeg at vi blir flere. Dette er en drøm/fantasi som jeg vil jobbe videre med. Vi blir nok aldri så store som i Sverige, men et mini-läger er mulig.

Frøya og Totto har vært med på det meste de også. Totto har gått spor og fått feltsøk, da er han i hundre den lille rakker’n. Han er også en morsom hund å jobbe med, han vil så gjerne. Frøya er nå en gammel hund men ung i hodet. Jeg syntes hun er sprek for alderen tross alt. En liten sjekk av damen ga meg svar på mine mistanker, hun har en bilyd på hjertet. Det jobber litt ekstra når hun blir litt «ivrig», pusten går tungt og hun harker. Men like blid som sola er hun lell, go’jenta mi. Hun har fått være hjemme når vi har vært ute på lange turer som krever litt og det virker som hun slår seg til ro med det. Det er nok mine følelser som gjør det værst, jeg syntes ikke det er noe kult å sette henne igjen hjemme mens de to andre får være med. Men jeg veit jo så godt at dette er det beste for Frøya.

 

Det var om hundene. Nyhetene i 2012 var også preget av Utøya hendelsen. Rettssaken gikk sin gang og gjerningsmannen fikk sin straff. Jeg mistet en god kollega på Utøya, Trond Berntsen, en flott mann med utrolig mye kunnskap og lærdom. En rettvis og hyggelig mann som er dypt savnet.

Familien: Mitt skjønneste barnebarn fylte 5 år i 2012, sånn som tiden flyr. Syntes ikke det er så lenge siden jeg kjørte de til sykehuset og ventet på å bli bestemor. Kommende høst er hun skolejente allerede. Vilde er en humørspreder med sine utsagn og oppfinnelser. Glad i hundene og hundene liker henne. Hun liker seg i skog og mark og blir gjerne med på tur, tråkker og går og traller. Sist på året var jeg, Vilde og min datter en snartur i Spania for å hilse på mine foreldre som nyter tilværelsen der på vinterhalvåret. 5 dager med ren avslapning, god mat og shopping. 

Et kort sammendrag av året som har gått. Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år og lykke til i 2013 med alle aktiviteter dere måtte finne på. :-)