17. MAI
….hva skal jeg si om denne dagen da tro? Jeg hadde tatt på meg en ekstravakt i dag siden jeg ikke hadde noen planer for formiddagen. Meningen var at jeg skulle reise rett fra jobb og til min datter for å feire mitt barnebarns 2-års dag. Hun fylte år den 13.mai, men siden vi hadde hatt begravelsen dagen før så ble feiringen utsatt. Vel, på formiddagen får jeg en telefon fra min datter, hun hadde da vært på legevakta med store mage- og ryggsmerter. Det ble tatt mange prøver og antageligvis er det gallestein. Hun har ikke feber eller er uvel/kvalm, så da er det ingen krise ennå. Hun fikk smertestillende i sprøyteform og skal tilbake til legen i morgen hvis det ikke blir mer akutt i løpet av kvelden. Så jeg krysser fingrene for at dette går bra. Så etter jobb dro jeg istedet til min søster, som nylig mistet mannen sin, for å støtte og snakke litt. Dette er forferdelig tungt for oss alle, han var en mann som spredde glede og humor, han var et naturlig midtpunkt som fikk kontakt med alt som kunne krype og gå. På veien hjem ringte jeg min datter for å få en tilstandsrapport, hun følte seg groggy og hadde fremdeles smerter. Stakkars jenta mi. Hun var også i en bilulykke for noen dager siden, samme dagen som begravelsen atpåtil, men dette gikk heldigvis bra. Bilen ble vrak, men hun og barnebarnet klarte seg bra.

Så de siste 14 dagene har vært en prøvelse. Men mine tre bartedyr har vært en stor trøst og terapi for meg. Ut må man og det er medisin for kropp og sjel. Så kvelden i dag ble avsluttet med en kjempefin skogstur sammen med Charlotte og noen av hennes fine tisper. Det var en stor gjeng som koste seg, og jeg fikk en terapitime med Charlotte 🙂
Jeg pleier ikke å bruke dagboka mi til slike private saker, men det er godt å få skrive litt om det. Så håper jeg at alle dere lesere har hatt en trivelig 17.mai