2. JULI

 

Da har vi kommet til hektene igjen etter en hel uke på sporkurs. Jeg, Zulu og Totto tilbrakte en av våre ferieuker på Østlies Hundesenter på ukeskurs. Vi var med på sporgruppa og hadde Inger som instruktør. Det var lagt inn to ettermiddager med felt hvor vi hadde Jens Moen og to økter med lydighet hvor vi hadde Terje som «hjelper». En lærerik og fantastisk flott uke som ga meg full uttelling. Vi var en gjeng på 16 deltakere, noen kjenninger og noen nye bekjentskaper. Her er det full oppvartning, man kommer til dekket bord, man har flotte hytter for overnatting, flotte tur og treningsområder til fri bruk. Og ikke minst erfarne og flinke instruktører. Jeg anbefaler disse ukene på det sterkeste.

Det var oppmøte søndag ettermiddag hvor vi fikk utdelt hytter og lagsoppsett. Så var det rekeaften og en sosial sammenkomst i peisestua for å bli bedre kjent med hverandre. Mandag etter frokost kjørte vi ut til skogen og startet ukesarbeidet. Først ville Inger se og høre hvor langt vi var kommet og hva vi trengte å sette fokus på. Zulu er jo godt i gang så vi startet med spor med overganger av forskjellige terreng som vi har terpet på i det siste. Dette gikk veldig bra og Zulu gjorde jobben til 10 poeng :-). Etter lunsj fikk Zulu et tilsvarende spor og dette løste hun også uten problemer. Tirsdag hadde vi med oss hjelpeinstruktør Tina. Hun er instruktør i NRH og har selv to godkjente redningshunder. Hun fikk i oppgave og legge et langt spor til Zulu. Og det ble LANGT, drøye to kilometer i noe krevende terreng. Dette var dritgøy for å si det rett ut. Sporet startet på vei, ut i hogstfelt, inn i skog, ned et stup, over en bekk, langs en elv på ei steinur, over myr, opp igjen «stupet», gjennom skog, tilbake over hogst’n…osv…osv. Endelig lå rosa-pipe-grisen godt gjemt under mosen. Zulu sliten og hundefører tungpustet, he he. Tina sine ord etterpå; «Denne hunden vil jeg ha med i «krigen», hun er et unikum. Kom dere inn i NRH». Takk for fine ord Tina. Skulle gjerne ha vært med i NRH men tiden strekker ikke til dessverre. Onsdag ville jeg gi Zulu en skikkelig oppløfter så da fikk hun et såkalt forfølgelsespor. Fig’n gikk ut i skogen som Zulu fikk se, så hadde vi avtalt at fig’n skulle legge seg ned i 5 minutter for deretter å gå videre og gjemme seg. Fy flate, dette var moro. Zulu var skikkelig tent og når hun hadde fått sjekket ut der hvor fig’n hadde ligget var det som å skru på superturbo’n. Da hadde jeg mitt svare strev med å holde henne igjen i lina og når hun kom til gropa hvor fig’n lå, ja da var det julekvelden. Kjempegøy :-). Nå husker jeg ikke hvilken dager vi gjorde hva men videre utover uka så var det kun oppturer for oss begge. Inger la en C oppgave for oss som vi måtte løse på egenhånd, dette var heller ingen enkel jobb men når Zulu er så fin å lese i sporet så er det jo bare en drøm. Vi gikk over en pinne og så fikk jeg vite etterpå at sporet var krysset både av elg, rådyr og mennesker. Dette kunne jeg ikke se på Zulu så da vil det si at sporet hun er på betyr alt her i verden. Siste dag brukte vi til sporoppsøk, her hadde jeg litt å lære. Godt man aldri blir utlært.

Så var det to ettermiddager med feltsøk hvor vi hadde Jens Moen som instruktør. Han også i NRH som instruktør og med bred erfaring innen hund. Zulu gjorde en flott jobb her også, så da er det bare å fortsette å trene som vi har gjort hittil. Må begynne å fordele gjenstander mer spredt i feltet for hittil har de stort sett ligget langt ut.

To økter med lydighet hadde vi også i løpet av uka. Den ene dagen pirket vi litt på innsitt og å få Zulu i rett utgangsstilling. Noen små justeringer og den var på plass. Den andre dagen fikk jeg hjelp med kryp og her fikk jeg gode tips å ta med meg videre. Gleder meg til å ta fatt på dette.

Test av hund var også på timeplanen. Det ble test av en schäfer, som forøvrig gikk igjennom med glans. Jeg syntes mentaltesting er utrolig spennende og det var rosinen i pølsa og få med dette. Etterpå satte vi oss sammen som lag og gikk igjennom testen og dømte hunden. Vår gruppe var nærmest «fasiten» :-).

Må jo ikke glemme lillemann Totto. Han har også gått spor og fått feltsøk og trives godt med å få bruke sansene sine. Han har tydelig kost seg på tur og fått masse oppmerksomhet. Å så søt, å så tøff…..ja de skulle bare ha visst. Som Jens sa så fint; ikke gi dvergen et speil, de tror selv at de er store, he he. Godt sagt.

Berit med Norton var også på kurset. Hun var på runderingsgruppa med Terje. Norton gikk som han pleier og for de som ikke kjenner ham eller har sett ham i skogsarbeidet, ja da har dere gått glipp av noe. Han er en maskin!. Er det rart jeg gleder meg til dette??

Tror jeg har fått med meg det meste nå av ukeskurset. Denne uka har gitt meg masse læring om egen hund og ikke minst lærer man utrolig mye av å se på andre og komme med forslag og innspill. Vår sporgruppe bestod av bouvier, jaktlabbe, collie, kelpie og Zulu med ditto hundeførere. Alle på forskjellige nivåer og alle hadde stor fremgang i løpet av uka. Lørdag kveld var det kursavslutning med taler og utdeling av kursbevis. De som ville kunne være over til søndag og få med seg frokost men jeg, Zulu og Totto var vel rimelig fornøyde og slitne så vi valgte å reise hjem.

Nå har vi hatt et par trenings-fridager, noe som Zulu har vel fortjent. Nå er det bare å sortere litt, sette ting i riktig rekkefølge og planlegge før neste trening 🙂