13. MAI

 

Jeg starter med lørdag, da var jeg og besøkte Andrè som har overtatt «Nemi». Hun har slått seg til ro hos sin nye familie og de er fornøyd med «barnebarnet» så langt. Hun har litt bagasje i sekken, men dette er ting som er enkelt å jobbe med. Det ble en runde på trimmebordet også, hun fikk tilbake riesen-looke’n. Ei flott og kompakt tispe, skuespiller med glimt i øyet 🙂

På ettermiddagen kjørte jeg opp i Minneåsen for å gå tur pluss sjekke ut sporterreng. Hadde med meg sykkelen også, så det ble en tur med Zulu og Totto. Frøya var fornøyd med gåturen, det holder for den aldrende kroppen (Frøya’s altså, ikke min) HA HA!

 

I dag møtte jeg Berit m/Norton og Tone m/Indi (schäfer). Vi hadde avtalt å bruke dagen i dag til spor og felt og dro da opp i Minneåsen som jeg hadde sjekket på forhånd. Det ble et meget hyggelig kjerringtreff, mye latter og moro. Sånn er det når halvgamle kvinnfolk med en litt spesiell sans for humor møtes. Vi la spor for hverandre, terrenget er ikke akkurat flatt her oppi åsen, så det blir spenstige spor med masse forskjellige underlag. Først ut var Berit og Norton, en herremann som støvsuger sporet. Hoppet litt av i en vinkel men tok seg fint inn igjen og resten gikk knirkefritt. Så var det Tone og Indi, som er veldig sanset og utrolig nøye i sporet. Et behagelig tempo, jevnt fint driv uten alt for mye drag i lina. Fine Indi, så go’ atte.

Så var det Totto sin tur, Lillemann går så det suser. Litt rotete innimellom fordi han har det litt for travelt. Men tidvis går han utrolig bra med tanke på at han ikke har gått noe særlig med spor i år. Alle pinnene ble funnet og «pipert» som lå til slutt, da var han stolt da.

Og til slutt Zulu. Endelig fikk vi en ukjent oppgave. En veldig fin start men gikk nok over en pinne eller to, dette er noe jeg må jobbe videre med. Etter noen hundre meter mistet hun sporet. Da tok vi et sporoppsøk ut i fra der hun mest sannsynlig gikk av. Og vips, så var hun i gang igjen og rett etterpå plukket hun en pinne. Fy flate da var jeg glad og stolt. Resten av sporet gikk som Zulu bare kan. Hun var vel mer på hugget nå enn før hun mistet sporet. Det er artig og observere, hun skjerper seg «skal fa.. ikke miste det igjen nei» tror jeg hun tenkte. Jeg sier det igjen; Zulu Super-mus 🙂

 

Mellom sporlegging og sporgåing trente vi feltsøk. Kanskje en «gren» som blir nedprioritert når man er ute og trener hund. Dette er jo også en øvelse man kan gjøre på egenhånd, så vanskelig er det ikke.

Norton først ut og renplukket feltet. Den gutten vet hva han skal gjøre. Indi var nok ikke helt i felt-modus, men med en påvirkning så slo bryteren seg på.

Jeg har vel ikke det jeg kan huske trent felt med Zulu før, så vi tok en innføring med korridor og påvirkning. Hun løp rett ut, søkte raskt opp gjenstanden og kom rett inn til meg. Flott. En ny runde med to gjenstander, det var ikke noe problem å sende henne ut på nytt søk etter første funn. Til slutt fikk hun en ny påvirkning, men denne gangen satte jeg henne i bilen mens jeg kjørte Totto først. Han er jo en reser i feltsøk, dette er noe han virkelig liker. Så prøvde jeg Zulu igjen og hun visste hva hun skulle gjøre. Søkte, plukket og inn til meg. Dette syntes jeg var nesten litt for enkelt, så her må jeg passe på selv at jeg ikke går for fort frem. Befeste, befeste……felt er jo ikke akkurat noe hokus pokus, men jeg er vel litt perfeksjonist kanskje….

 

Mannen i huset og Frøya har igjen kost seg på Skreikampen. Trodde ikke Frøya skulle komme opp dit igjen, men hun koser seg og når hun får bestemme tempoet så går det bra. Mannen hadde med seg en kunde fra Finland opp dit og han ble betatt av den flotte naturen vi har i området vårt. Og han ble betatt av Frøya også :-). Men hun kan jo sjarmere alle hun, go’jenta mi.

 

Her er det bilder fra dagens trening/hyggetur.Klikk på bildet for større versjon.